Okonomiyaki

På torsdag dro jeg og Erlend hjem til Saharu for å spise takoyaki og okonomiyaki.
Jeg gledet meg skikkelig, for jeg har blitt utrolig glad i okonomiyaki. Fint for meg så liker ikke Saharu majones og Hikari liker ikke toppingen laget av tørket fisk. Noe som betyr at de ikke pøser på med noe som helst, men har det i separate skåler. Så kan man ta hva man vil.

Her lager Erlend og jeg takoyaki. Jeg syntes vi var skikkelig flinke. Skulle bare ønske de hadde kuttet blekkspruten i litt mindre biter, for da hadde det vært litt lettere å tygge.

For de som ikke husker det så er dette det samme som vi spiste på bursdagen min.

Ole lurte da på hva som var vitsen med å lage en maskin som kun kunne brukes til å lage denne retten.

Men det syntes jeg var et skikkelig idiotisk spørsmål. Hvorfor har vi et jern som ikke lager annet enn vafler? Eller toast? Eller en maskin som ikke gjør annet enn å riste brød?

Nytteverdien av sånne ting må jo beregnes ut fra hvor ofte de blir brukt. Å ha en brødbakemaskin i min leilighet ville vært bortkastet plass, men hos mamma, som liker å sette på rundstykkedeigen over natta er den jo utrolig nyttig.

Saharu, meg, Erlend og Pauls mentor; Saki. Hun er kjempesøt, men jeg får aldri noe skikkelig inntrykk av personligheten hennes. Flere ganger den kvelden glemte jeg at hun var i samme rom som oss. O_o

Jeg håper ikke at noen, noengang, oppfatter meg på den måten. Det er jo nesten værre enn å bli mislikt.

Og her har alkoholen begynt å virke:P

Litt før på kvelden stakk vi to nordmennene og Saharu ned på "polet" for å kjøpe litt mer alkohol.

Jeg og Erlend ville ha nihonshu (japanernes navn på det vi kaller sake) og kjøpte en liter. Men det viste seg at den smakte helt jævlig. Så det ble med det vi hadde kjøpt fra før. Også besemte vi at vi skal servere resten av flaska på julefesten i morgenXD

Jeg må virkelig huske å spørre Ayami hva navnet på nihonshuen de server på baren hun jobber på er.

Den er utrolig god. Jeg har tenkt å ha med en flaske hjem.

Men bortsett fra saken var det en vellykket kveld. :D

Skulle ønske vi kunne bli her like lenge som Josai-folkene. Det hadde vært fint å få litt mer tid med disse menneskene.

Men Saharu skal besøke famlien i Tokyo etter jul, så da skal jeg møte henne:) Håper det ikke er sammdig med at alt besøke fra Norge kommer, for da får jeg ikke tid...