onsdag 25. november 2009

Bananer, bananer.
Bananer, bananer.
Bananer, bananer, bananer, bananer...


I Norge er dette noe vi spiser ofte, og om man en dag har litt lite penger er det nettopp denne frukten, eller bæret som det egentlig er, man kjøper seg til lunsj.

Men ikke her i Japan. Her kjøper man seg heller en onigiri. For bananer er nærmest luksusmat. All frukt er temmelg dyrt her, men vi merker det kanskje best på bananen fordi vi forbinner det med "fattig-student"-føde.

Noen fakta:

Bananpalmer er trelignende planter som klassifiseres som urter. Stammen blir 4-8 meter høy, med store blader som blir 2-3 meter lange. Ordet banan brukes om plantens frukt, som egentlig er bær. Bananer gror i hengende «klaser», og veier omtrent 125-200 gram, men dette kan variere. Omtrent 80 prosent av bananen er spiselig, mens skallet utgjør de resterende 20 prosent av vekten. På arabisk betyr banan «finger».

mandag 23. november 2009

Teseremoni


På torsdag var vår siste Te-seremonitime. Vi har hatt tre. Første og andre time øvde vi på hvordan en te-seremoni gjennomføres, og i den siste skulle vi lage te selv og servere en person.
Det var faktisk veldig gøy:)
Bildene i denne posten er tatt fra to forskjellige dager, men jeg kommer til å skrive som om det var en....

Jeg skal ikke skrive alle ritualene, for det er mange, og jeg veit ikke om jeg husker alt, men denne plassen er veldig viktig i et te-rom. Man skal bukke en mange ganger for disse tingene. På veggen henger det alltid en skriftrull med dagens tekst.
Siste dagen hadde læreren vår skrevet "ichigo-ichie" som betyr "en gang, et møte".
Det er et ordtak som stammer fra zen-buddismen og er spesielt knyttet til japansk te-seremoni.
Ordtaket skal minne oss på at siden vi ikke kan gå tilbake i tid og oppleve akkurat det samme øyeblikket om igjen, må vi sette pris på øyeblikkene og mulighetene når vi møter mennesker og ser te-seremonikunst, og putte hele vår sjel inn i opplevelsen.

I løpet av en te-seremoni bryr man seg om andre mennesker, om kunst og prøver å skape harmoni. Og i te-kunsten er "ichigo-ichie" av største betydning og uttrykker at te-mesteren prøver å lage teen med hele sitt hjerte...


Her er det min tur til å lage te. Man må passe på å sitte riktig og i rett vinkel i forhold til vannbeholderen. Man må løfte koppen med riktig hånd og ha rikig grep på redskapene..
Man må passe på å posjonere tepulveret i passe mengde og ikke ha oppi for mye vann. Det skal ikke være vanskelig for gjesten å drikke opp.
Boksen med tepulver og kosten man bruker for å blande pulver og vann skal stå med tre kostebredder fra hverandre, og skjeen som ligger på boksen skal ligge parallelt med kroppen din.
Teen skal piskes til skum og det skal avsluttes md at man tegner en の (no).
Gjestene starter med å spise litt kake eller tørket frukt.
Deretter får man te.
Og det er ikke bare å sette seg ned å begynne å drikke. Man skal unskylde seg for at man drikker før sidemannen, takke te-mesteren, og snurre på skålen, takke gudene og vise at man setter pris på det håndtverket og kunsten selve tekoppen er. Og alt i riktig rekkefølge, selvsagt:P

Veldig gøy.

Det er selvsagt like vanskelig å gå ut av rommet som å komme inn og man må hele tiden huske å ha hendene på lårene og aldri tråkke på kantene på tatami-mattene...

søndag 22. november 2009

Hokkaido folkemuseum

Forrige helg var vi endelig ute med mentorne våre igjen.
Vi dro til et sted som kan samsvare med Folkemuseumet på Bygdøy. De har laget en liten landsby med hus fra forskjellige epoker og steder på Hokkaido.
Vi håpet på sol, men vi måtte selvsagt få noe av det kraftigste regnet vi har sett hittillD:

Vi endte opp med å ta taxi fra den siste t-banestasjonen fordi bussen ikke skulle gå før om en time.
Vi måtte ta to biler, og vår sjåfør hadde aldri vært ved landsbyen før, og klarte å slippe oss av på feil sted:P
Heldigvis var det ikke så langt å gå.
Vi fikk ikke tatt så mange bilder som vi ønsket, rett og slett fordi det var litt vanskelig med alt det regnet. Men her er ett av bildene vi har valgt til fotokonkuransen. Vi følte at det fanget dagens stemning temmelig bra:) Æren går til Erlend.


Etter å ha vandret en stund kom vi til et hus hvor det satt to gamlinger rundt en grue.
De tilbød te til alle som hadde lyst til å sitte rund bålet og snakke litt med dem.
Det var kempekoselig. Og det var deilig å få litt varme i kroppen etter alt det kalde regnet.

Her er vi på vei hjem. Alle var dødslitne og vi holdt alle på å sovne rund middagsbordet.
Den kvelden sloknet jeg klokken åtte.

tirsdag 17. november 2009

Det begynner å bli en stund siden, men 1. november dro vi på konsert:)
Jeg gledet meg som en unge, for jeg har blitt veldig glad bandet vi skulle se.
Rock'a'trench:
Og de er også utrolig flinke live. Så jeg digget konserten.
Men jeg ble likevel skuffet, for publikumet er noe av det slappeste jeg har vært borti noen gang. De stod helt stille, og ingen sang med i det hele tatt. Bortsett fra et par sanger hvor vokkisen tvang dem. Og en hvor de hadde en offisiell dans.
Vokkisen så utrolig oppgitt ut enkelte ganger, så jeg antar at det ikke pleier å være sånn. Så jeg håper jeg kan få sett de en gang til.

Etter konserten dro vi innom Sapporo Factory for å spise crepe. Sapporo Factory er en stor fabrikk som er gjort om til et enda større kjøpesenter:)
Og det viste seg at samtidig som vi kom dit så var en av de 7 finalekampene i japansk baseball.
I japan er det 2 baseball-ligaer. Central League og Pacific League. Vinnerlaget i hver liga møtes hvert år i noe de kaller for "Japan Series" i oktober. Vinneren av det mesterskapet er det laget som vinner 4 av 7 kamper. I år var det Yomiuri Giants fra Tokyo som vant Central League og vårt eget Hokkaido lag; Hokkaido Nippon Ham Fighters, eller bare Fighters som vant Pacific League.
Dessverre vant Giants 4-2.

torsdag 12. november 2009

B'z

Jeg har funnet ut at v har tre musikk-kanaler. Så jeg har sittet å sett en del på det i det siste. Kunne jo hende at jeg finner noe nytt som jeg liker, sant:D

Det endte med at jeg har fått dilla på denne sangen av B'z:

Da var det på tide med oppdatering:D

Jeg har blitt lat... Ok, latereXD
Og det er litt frustrerende.
Da jeg var i Oslo hadde jeg, mesteparten av tiden, lyst til å gjøre lekser. Det var gøy å gjøre dem.
Nå må jeg tvinge meg selv til å gjøre noe som helst, og jeg klarer kun å gjøre det som er høyst nødvendig. Derfor er jeg redd dette går til et visst sted. Det værste er at jeg egentlig ikke bryr meg. Bortsett fra at jeg ikke kommer til å få noe stipend, men jeg har aldri latt meg selv bli motivert av penger på den måten. Kanskje derfor jeg egentlig ikke har noen ambisjoner om lederstillinger og shait.

I dag var jeg på kino. (Ja, istedenfor å gjøre lekser:P)
Vi så Kaiji. En film basert på Japans mest populære gambling-manga. Utrolig kul film, faktisk. Gleder meg til å se den tekstet:)

Kaiji er en fattig mann som gambler bort alle pengene sine i håp om å vinne den store potten. En dag kommer det en dame og viser han et gjeldsbrev han skal ha skrevet under på for et tid tilbake, og han får valget mellom å betale ned gjelden over de ti neste årene, eller bli med på en gamblig-båt. Han velger selvsagt det siste. Det han ikke vet er at han nå har blitt med på en gal manns lek...
Her er filmplakaten.
Kaiji blir spillt av Fujiwara Tatsuya.
Som de fleste kjenner fra Battle Royal filmene fra 2000 og 2003. Det er merkelig å se hvor ung han er der...
Han er også kjent for å spille Yagami Light i Death Note I og II.
Der spiller han mot Matsuyama Kenichi som har rollen som L. (Her poserer han på filmplakaten for spin-off filmen; L-Change the world.) Matsuyama har også en liten rolle i Kaiji.
Han spiller også i Kamui Gaiden som jeg så på kino forrige uke.
Kamui er en ninja som har forlatt klanen sin, og som etter reglene må forfølges og drepes.
Jeg likte historien veldig godt, men er ikke helt fan av filminga. Så jeg tror jeg skal prøve meg på mangaen. Men om man liker Matsuyama er den vel verd å seXDD

Nå kunne jeg selvsagt fortsatt i det uendelige, men det skal jeg rett og slett spare dere for:P

Her er traileren til Kaiji:



Og her er traileren til Kamui:

lørdag 7. november 2009

Influensa og dyrehage

Inger gjorde meg oppmerksom på at jeg har gitt veldig lite info om status her på dormen siden jeg skrev siste blogginnlegg. Og jeg beklager dette.

På tirsdag fikk vi vite at Stein har svineinfluensa og det spredte en del frykt i klassen, særlig siden det var en fridag og vi ikke fikk tak i noen som kunne fortelle oss hva vi skulle gjøre.
Og det hjalp ikke at omtrent halvparten av klassen følte seg dårlig, meg inkludert.
Stefan, som har diabetes, dro rett på sykehuset for å sjekke seg dels fordi han er i risikogruppa og dels fordi han var en av de som var syke. Det viste seg heldigvis at han kun hadde en forkjølelse. Ingen av oss andre veit om vi fakisk har vært/ er smittet i og med at vi ikke har vært på sykehuset. Det virker ikke som om skolen synes vi er noe risiko, så da går vi ut ifra at de vet best.

Over til noe mer gøy:

Dyrehage.

For et par uker siden dro jeg og Erland sammen me mentorene våre til en drhage her i Sapporo. Jeg hadde veldig lyst til å dra til den store dyrehage som ligger midt på Hokaido, for den er vsst veldg kjent her i Japan, men det var så langt di, og dn er visst veldig mye dyrere. Men neste gang jeg drar til Hokkaido er det en av stedene jeg skal til.

Her er vi på vei. Bakerst er Saharu, en av mine mentorer. Til venstre er min andre; Hikari og til høyre for Erlend siter hans mentor, Haruka.
Først dro vi for å se på husdyrene og klappene sauene. Det var fantastisk hvor tykk ull de hadde. Har lyst på en sånn å kose på når vinteren kommer.
Herr. Nilson og venner:D
Min favorittXD Er kke helt siker på hvor hodet hans var, for det var ikke på andre siden av veggen, men det ser ut som en veldig ubehagelig måte å sove på...
Her er en Malaisisk Tapir.


Dette elefantsjelletet var temmelig storslagent:P
På vei hjem ble jeg stoppet av en dame som ville se på tatoveringa mi, og etterpå ble vi ikke kvitt henne. Hun ville snakke engelsk med oss og fortalte oss om livet sitt i Boston blandt en haug med forskere. Hun ville også innvitere oss på kaffe. Vi takket pent nei....

tirsdag 3. november 2009

Da er det offisielt

Vi har svineinfluensa på dormen. Stein dro til legen i dag og fikk det bekreftet. Lea og Ingeborg har vært syke noen dager. De lurer på om de skal få sjekket seg de også. Skolen er stengt i dag, så vi får egentlig ikke snakket med noen om hva det er vi skal gjøre. Men vi skal ha dorm-møte i kveld og Moe og Ayami skal på møte med en del lærere i morgen. Noe de har hver onsdag. Og da skal de ta opp situasjonen vår. Jeg regner egentlig med at vi blir isolert og at vi ikke får lov å dra på "barnefestivalen" (i mangel på noe bedre ord for hva vi skal på) på søndag...

Vi er litt redde for Stefan, for han har diabetes. Så jeg tror han skal til legen i dag eller i morgen...

Så ønsk oss lykke til!:P







søndag 1. november 2009

Desune

I går snødde det. (Blir slått i hodet av Maria med en paraply...) Ok, det sludda. Men poenget var at det plutselig var kaldt nok til at regndråpene frøys.
Det kom som et sjokk på oss alle, for dagen før hadde det vært varmt nok til å gå uten jakke.

Det var alt for i dag. Nå er jeg så trøtt at jeg sovner foran pc'en. Rock'a'trench-konserten blir skrevet om i morgen.

I mellomtiden må jeg få anbefale Firefly. En Fox-serie som ble avlyst etter første sesong. Noe som er en skam. Den er virkelig god. Heldigvis er det blitt laget en film og en tegneserie for å avslutte historien. Her er en trailer laget av en fan:



Om det er noen som vi se er det bare å si i fra. Jeg har den.