Leon er 1 år!!

Forrige onsdag, altså 21. juli, fylte lille Leon 1 år.
Tenk at det alt er et år siden han så sånn her ut:

Nå har han blitt en liten skøyer med et stort smil, og som med den største selvfølgelighet stjeler alles oppmerksomhet.

Siden jeg og Inger egentlig hadde 12012-dag ble hun også med på feiringa:

 

Er vi ikke pene?:P

Og ingen av oss sa nei til kakeXD Som var utrolig gode. Enkelt er ofte det aller beste, spør du meg.

Leon var storfornøyd med å få gave.

 

Selv om kortene var mest spennende til å begynne med:)

Etter å ha spist alt for mye kake var det tid for pakkeåpning:

 

 

 

 Man ser den ikke her, men den gule anda ble fort yndlingen.

 

Og som alle andre barn syntes også Leon at esken var like gøy som selve lekene...

Han fikk også en del klær, hvor denne absolutt var den søteste. Jeg vil også ha en sånn:D

Og for de som lurer var det fler i dette selskapet enn Leon:P

Jeg har til og med bevis.

Watarus bursdag.

I helga hadde jeg Inger på besøk for filmkveld(er) og kos.
Hun kom på lørdag etter jobb, og vi startet med noen episoder Fringe (vi må tross alt bli ferdig med to sesonger før den tredje starter i september, og når vi begge jobber så mye som vi gjør og vi helst vil se dem sammen er ikke det alltid like lett:)
Så fortsatte vi med skrekkfilm. Jeg fant trailer på youtube (hvor ellers?:P) og vi syntes begge den så fet ut. Litt sånn, amerikansk versjon av "28 days later". Men likheten slutter vel egentlig ved "Folk blir infisert av et virus og angriper andre mennesker." Likte filmen, men tror jeg hadde fått et litt større utbytte hadde det vært litt bedre kvalitet. Får prøve igjen om noen år, når jeg har glemt detaljene. I kveld tror jeg at det blir 28 days, ihvertfall:D



For de som ikke husker eller (gud forby) ikke har fått med seg 28 days later:


Og som Inger så fint viser her, hengte vi som vanlig opp tepper for å ikke slippe inn noe lys:P
Sommertid er også innetid!

Dagen etter var dedikert til 12012. Inger har kjøpt den nyeste konsert-DVDen, så den måtte jo fortæres så fort som mulig. Og som alltid var det temmelig elsk. Wataru har som vanlig på seg altfor mye klær og svetter som en gris og danser så idiotisk som bare Wataru kan, Yuuske har fortsatt gjemt bort ansiktet bak et par "rock-star-****"-solbriller, Tomo er notorisk i å vise bare armer og har da klippet opp ermene på skjorta (som sikkert hadde sklidd ned uansett hadde den ikke blitt holdt oppe av vesten), Tooru ser ut til å gå på lykkepiller og Hiro har igjen en bukse jeg helst ikke vil se ham i.

Frokostbord:)

For de uinvidde kan dette kanskje høres ut som grunner til ikke å elske dem, men det er jo nettopp derfor det er så gøy å se på demXD Tullinger og dorks hele gjengen:D

Vi tok et lite avbrekk i DVD-tittingen for å dra i Leon sin bursdag. Ett år og greier:D Men det har jeg tenkt å skrive en egen liten post om....

Da vi kom tilbake og begynte å se på 12012-dokumentarer fant vi ut at Wataru ble 30 år på fredag!!!O_o
Så en forsinket: GRATULERER MED DAGEN; WATARUUUUUUUUU! :D <3

Til ære for ham skal dere få den nest nyeste singelen, "THE PAIN OF CATASTROPHE":




Og noen bilder, siden jeg synes han er en av verdens mest sexy menn. Uansett om han ser slik ut:

Spesilt om han ser slik ut:

Og til og med når han ser slik ut:

XDXDXD <3<3<3

Alle verdens dingser

Dagen før vi dro på jordbærplukk dro jeg å spiste middag i den "nye" leiligheten til Yuri og Stephan.
De flyttet inn i februar, men ville ikke invitere noen før de fikk møblert skikkelig.

Yuri lagde sennepskylling. Det var utrolig godt.:) Må huske å få oppskriften før hun forlater landet. 
På grunn av en stor krangel mellom to felles venner ble vi sittende å snakke om hvor vanskelig det er å bo sammen, uansett om man er kærester eller ikke. Og det fikk meg til å tenke på hvordan jeg og Julie kunne krangle om de minste og dummeste ting om vi var sultneXD Mat har litt for mye å si på humøret mitt. Og jeg tror ikke hun vil si at jeg lyver når jeg sier at det samme gjelder Julie har det på samme måte:P

Stephan viste meg en skikkelig nyttig ting:)
Laptoppen hans konka for litt siden, og da fikk han et tips fra en kompis om å kjøpe denne:

Det er et omslag du kan putte på hard-disken som sitter i laptoppen, og vips så har du en ny ekstern hard-disk og alt du trodde du mistet da laptoppen din døde er nå tilbake. Genialt? Ja.

Det eneste man må passe på er at man har en SATA hard-disk og ikke IDE/PATA.
Man kan lese mer om det her.

Jeg sier bare at det er noe jeg kommer til å skaffe når min konker. Noe som er snart.

Jordbær:D

Forrige søndag var jeg på selvplukk av jordbær sammen med family'en.
Vi var utrolig heldige med været, det hadde regnet dagen før, og dagen etter styrtet det ned igjen, men på søndag var det eneste vi kunne klage på litt vind.

Vi kjørte til en liten gård litt utenfor Årnes.

Her fikk vi utdelt et par rader, også var det bare å sette i gang.

Det som er så fint med selvplukk er jo at man kan spise like mye som man plukker :D

Tror ingen av oss lot den sjansen gå fra seg.

Og de var virkelig like gode som de ser ut.

Meg og lillesøster:)

Etter et par timer og 5 esker med bær, dro vi til en rasteplass ved Glomma.

Litt kaldt og veldig mye blåst!:D

Tilbake fra de sovende

Da var det 5 måneder siden sist jeg skrev noe her. Så folk har vel glemt at jeg eksisterer eller no:P

Men nå har livet mitt begynt å få litt struktur igjen, så da føler jeg også at jeg har litt mer overskudd til å dele med andre igjen.

Hva har skjedd på de månedene?

Jeg flyttet inn hos Mormor.
Jeg søkte reiselivslinja på Treider.
Jeg strøk i japansk D:
Jeg kom inn på Treider :)
Jeg fikk sommerjobb på kontor i et turistselskap.
Jeg fikk beskjed om at jeg ikke får mer penger fra lånekassa :(
Jeg begynte å se etter ny jobb.
Jeg fikk deltidsjobb på Kremmerhuset hvor kusina mi er sjef :P

Og det var de månedene.

Nå om dagen jobber jeg fulltid hos Finn Carlsen Turistbusser. Noe jeg liker veldig godt. Og det får meg til å håpe at jeg endelig har funnet min plass. Jeg er jo kjent for å skifte mening om hva jeg skal bli like ofte som andre skifter... eh, ja du veiXD
Og bortsett fra sure kunder er det ikke mye jeg finner negativt i den jobben jeg gjør nå. Så jeg gleder meg til å begynne på skolen igjen, og til å få meg en skikkelig jobb innenfor dette feltet.

Her er meg i sjefstolen. Får lov å sitte der nå som hun er på ferie:P

Siden jeg ikke er fast ansatt er jeg blitt litt kasteball her, og jeg må bare ta den pulten som er ledig. Noe som betyr at jeg har sittet ved alles pulter, brukt alles e-post og ikke aner lenger hvor jeg har gjort hva eller hvor jeg kommer til å få svar fra hvem:P Kan til tider bli forvirrende:P

Mamma er den av de som er fast annsatt som har vært her lengst. Tror de fant ut at det blir 10 år i år.

Det er også hennes fortjeneste at jeg fikk jobb her. Og hvis man ser bort i fra at hun er mor mi kan jeg si at hun er utrolig flink i jobben sin og har en tålmodighet med kunder jeg bare kan drømme om å få.

En av de nyeste bussene:) Kalt "Blåmann" på grunn av fargen.

Jeg blir her en måned til, så begynner skolen. Og jeg har absolutt tro på at jeg får bruk for det som jeg lærer her både på skolen og i jobben som forhåpentligvis følger:D

Besøk

Mamma og Stine kom til Japan dagen før nyttårsaften og skulle være der i 10 dager.

Jeg hadde gledet meg lenge og planlagt en hel del. Jeg vet av erfaring at det er så mye å gjøre å se i Japan, så hvis man ikke planlegger en del får man faktisk ikke gjort noe.

De ankom Narita tidlig på dagen og for at de ikke skulle gå rett i seng, tok jeg dem med til Tokyo Tower.

Men først måtte vi til hostellet, og det viste seg å være vanskeligere å finne enn det jeg hadde trodd.

Et par dager før hadde jeg fulgt Guro inn til Tokyo, fordi siste delen av oppholdet hennes skulle hun bo på hotell i Asakusa; den gamle bydelen i Tokyo hvor det er en del fine templer.

Vi skulle bo i samme område, så jeg brukte muligheten til å finne hostellet vårt, slik at vi ikke trengte å lete dagen mamma og Stine skulle ankomme.

Men da vi kom til hostellet jeg fant et par dager før viste det seg at jeg hadde funnet feil>_<

Det var en hostellkjede, og det riktige lå en 10 minutters gange fra det første. Det er kanskje ikke så langt, men med kofforter og slitne mennesker er det uendelig.

Detter er en nyttårsdekorasjon som veldig mange butikker hadde utenfor dørene sine.

Noen som ser noe galt med engelsken her?XD

Vi kom ikke frem før det var mørk, og det er jeg litt glad for, fordi tårnet er utrolig pent når det er opplyst.

Både jeg og mamma har skikkelig høydeskrekk, så vi bestemte oss for ikke å ta heisen opp, men konsentrere oss om de tingene som var senteret som var bygget under det.

Først fikk vi i oss litt mat; McDonald's, for det er ikke noe vits i å prøve å eksperimentere noe når man har reist i et døgn og man bare har lyst til å stupe.

Etter mat gikk vi til noe som ble kalt Trick Art Gallery som var en slags labyrint med oppgaver som skulle løses. Det viste seg å være for barn og kun på japansk. Men vi ville prøve oss for det. Det kunne jo hende at jeg forstod noe. Eller ikke:P

Etter å ha feilet et par ganger ble vi vist rundt av en av de som jobbet der:P Og jeg tror hun hadde det like gøy som oss. Det ble mye feiling, stotring på engelsk og japansk og mye latter.  

Deretter gikk turen til det lille voksmuseumet de har der. 

Først måtte vi gjennom en liten gang dekket av disse speilene.

Her snakker vi hengepupperXD 

Da klokka nærmet seg syv tok vi turen tilbake til hostellet.

Bensinstasjon vi så på veien. Jeg liker hvordan de tenker plassbesparing.

Grunnen til at det står så mange av arbeiderne å henger der er fordi de venter på kunder. 

Når en kommer skal de vinke bilen inn, fylle bensin ta i mot betaling og vinke bilen ut av plassen. Kunden går aldri ut av bilen sin:P

Bilde tatt fra broa vi måtte krysse for å komme til hostellet. Den rare bygningen er laget av Asahi, et av de store ølmerkene i Japan.

OL

Og da var OL over oss, igjen. Jeg er ingen sportsfan, men når det kommer til vinterOL får jeg en spesiell følelse av nostalgi og glede.
Det kan ha noe med at jeg har vokst opp med en far som er veldig glad i å se på vintersport, og at Norge har det med å legge vinterferien til skolebarna til OLukene. Yndlingene er skiskyting og langrenn.
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er patriot og at hjertet banker lit fortere om vi tar gull. Likevel heier jeg på en del andre land.
Jeg heier selvsagt på årets vertsnasjon, Canada. Jeg føler en viss tilhørighet med dette landet. Mormor er født og oppvokst her, og helt fra jeg var liten har jeg fått innprentet at jeg er av Canadisk avstamning. Jeg har også bodd der for en tid og besøkt landet ved flere anledninger. Når vi er inne på avstamning, så fikk jeg ofte høre i samme setning at jeg har Ukrainsk blod i årene. Min mormors besteforeldre innvandret til Canada i jakten på et bedre liv. Jeg vet ikke om de fikk det.

Så må jeg jo også holde med Canadas naboland; USA.
Selv om jeg ikke nødvendigvis føler noen tilhørighet til landet, så bor min kjære tante utenfor Chicago sammen med mann og barn, og jeg gleder meg på deres vegne hver gang USA tar medalje:)
Og til slutt, mitt hjertebarn, Japan. Mye av mitt liv sirkler rundt dette landet. Tegneseriene jeg leser, filmer jeg ser på og språket jeg studerer kommer her ifra. Det er et fantastisk samfunn med sine motsetninger og særegenheter.
Mange har vel nå lyst til å påpeke deres kvinnesyn, strenge disiplin og harde skolegang som ofte fører til selvmord bland unge, såvel som gamle, men alle land har sitt å stri med, og selv om det går sakte, så går det fremover.

Jeg kunne nok skrevet mer enn en post om problemene Japan står ovenfor, men det får bli en annen gang. I dag får det holde med at jeg sier lykke til til alle utøverne som er med i lekene, og så får alle de som ser på kose seg de neste to ukene.

Hva skjedde?

Hvordan ble jeg en del av facebook, eller fjesboka, som det så ofte kalles i dette landet. (Petter vil vel påstå at det er en skam å kalle det ved noe annet...)

Jeg har lenge ikke villet være en del av dette, for jeg har følt at jeg rett og slett ikke trenger det, men så ble jeg oppringt av Anna, som jeg ble kjent med på folkehøgskolen i dag. Hun ville fortelle meg at Alexander McQueen døde i dag. For de som ikke vet hvem han er (i likhet med meg>.<) så er han en designer fra Storbritania.

Man kan lese mer her: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.6989665

Det var utrolig koselig å snakke med Anna igjen, selv om det var om noe så tragisk som at noen har tatt livet av seg. Og det fikk meg til å få lyst til å få kontakt med folk fra folkehøgskolen igjen. Så da ble det facebook på meg:P

I tillegg har jeg og Cecilie startet blogg sammen. Fordi vi har startet godteripakt. Julie er forsåvidt med på pakten, men hun er ikke noe glad i å blogge, så hun holder seg unna den biten.
 Så for de av dere som har lyst til å lese om at vi torturerer oss selv kan lese her:

http://selvtortur.blogspot.com/

Da er jeg endelig tilbake i Norge og føler meg endelig utvilt.
Første time på universitetet var i går. Det var god å se igjen folk. Og sitte i kantina og snakke og spise den ikke alltid så gode matenXD

 

Her er et bilde av hagen min. Vi dro fra 10 plussgrader og landet i minus 20. Det er 30 grader forskjell det! Nå er det heldigvis ikke mindre enn minus 3.

Mentorene mine, Saharu og Hikari hadde kommet til Tokyo på søndag for å tilbringe den siste dagen min i Japan med meg og de fulgte meg til flyplassen dagen etter.:)

Vi leide oss inn på et hotell i Narita som er byen som ligger nærmest flyplassen, og som den også har fått sitt navn fra. Det viste seg at det var lønnsomt, for vi fikk gratis buss fra hotellet til flyplassen.

 

Togane, hvor jeg bodde sammen med Cat i en og en halv måned finner dere nederst til høyre. 

Tokyo ligger til venstre og Narita er oppe til høyre markert med en A. Som man ser er det ikke så langt til flyplassen derifra, og det var digg.

Vi var der kvart på 9, og siden flyet ikke skulle gå før halv 11 trodde vi at det skulle være god nok tid til å skjekke inn. Det skulle det vise seg å ikke være...

Cat ble kjørt av en mann fra skolen sammen med to andre i klassen vår. Planen var at de skulle være på flyplassen klokken ni. Men siden noen i klassen vår er innkompetente nok til å ikke klare å kjøpe sine egne søpleposer, slik at skolemannen må gå å gjøre det for henne og hjelpe henne å sortere søpla samme dag som vi skulle dra, så kom de for sent.O_o

Klokken 9 ropte de at alle som skulle til Frankfurt med Lufthansa måtte sjekke inn nå! Ti over sa de at det var siste sjans, kvart over gikk jeg i informasjonen for å få Cat ropt opp og ti på halv, da info-damen akkurat skulle til å begynne å snakke i mikken kom Cat løpene mot meg! Da var jeg lettaXD

Så alt vi rakk var å løpe til skranken, sjekke inn bagasjen (jeg hadde kun en kilo overvekt, Cat hadde på grammet 20kg! det er skills:P), si hadet til Saharu og Hikari og gå gjennom sikkerhetsjekken selv om Kuniyoshi og Shinya ikke hadde kommet ennå. De hadde sagt at de skulle komme å si hadet til Cat, og vi trodde de ikke hadde kommet seg dit i tide eller no, men det viste seg etterhvert at de bare ikke hadde funnet oss. Så de er nok tilgitt:)

Flyturen var jævlig. Som regel liker jeg å fly langt, men da har jeg tatt de riktige forhåndreglene.
Denne gangen hadde jeg ikke tatt med bok, for jeg hadde ikke vekt til det. Det skulle jeg angre hardt på.
Jeg og Cat fikk ikke sitte ved siden av hverandre, for flyet var fullbooka og vi kom så seint.
Så viste det seg at vi ikke hadde egne tv-skjermer! Herregud, jeg hadde pakket med tanke på at jeg skulle se film. Det var en felles-skjerm lenger framme, men den var altfor liten, dessuten ble fargene i kantene enten lilla eller grønne>_<
Og øreklokkene var enda værre, man hørte omtrent ingenting. Så jeg endte med å se Harry Potter og Fame uten lyd....
Dessuten gikk jeg tom for strøm både på DS'en og dataen:( Også ville jeg ikke sove for mye, for vi kom til å ankomme Norge halv tolv om kvelden og da skulle jeg sove en hel natt. Trodde vi..

Vi ankom Frankfurt i to-tiden, hvorpå vi måtte gjennom en passkontroll og en sikkerhetsjekk til før vi fikk komme til gaten vår. Vi hadde spurt i informasjonen om det var restauranter der for vi skulle ikke ta ett nytt fly før kvart på ti. Det er nesten åtte timer venting, og etter 11 timer med flymat var jeg utsultet. Men det viste seg jo selvsagt at vi fikk feil beskjed, det var ikke så mye som en kiosk der. Så vi måtte ut igjen, no som gjorde at vi måtte gjennom sjekken en gang til senere på kveldenO_o

Det var fullt på Starbucks, så vi gikk på en eller annen bar/restaurant/kafé og kjøpte pizza og burger. Sunt? nei. Mettende? ja.
Da det ble tid for at vi skulle betale for oss viste det seg at ikke engang det skulle gå bra på denne turen. Vi hadde ikke mer enn 15 euro tilsammen og siden regningen kom på noe sånt som 31 euro bstemte vi oss for å bruke seddlene på kaffe senere og betale med kort for maten. Men hverken mastercardet eller visaen min funket! Og da vi prøvde Cat sin visa ble det også avvist. Da føle jeg meg temmelig hjelpeløs. Hva skulle vi gjøre om vi ikke fikk betalt for maten vår? Og servitøren, som alt ville ha oss på huet og ræva ut fordi det var fullt og hun ville ha inn andre betalende gjester, ble enda surere.

Heldigvis kom Cat på at hun fortsatt hadde noen 1000yens-lapper i lomma, så hun og den andre servitøren, som var mye hyggeligere, gikk for å veksle valuta. Det kom på temmelig nøyaktig 31 euroXP
Hvor heldig er ikke det?

Så gikk vi til Starbucks, hvor vi drakk en kaffe og jeg fikk ladet dataen nok til å se en film mens Cat sov.

Vi gikk til gaten i 9-tiden og ventet sammen med Jon-san som hadde tatt et senere fly fra Japan, men skulle ta samme fly som oss fra Tyskland.

Det tok ikke lang tid før vi fikk vite at flyet var 20 min forsinka fordi de ventet på et fly som ikke hadde landet ennå. Og når de 20 minutene var over fikk vi vite at vi var forsinka på ubevisst tid fordi flyet vårt hadde tekniske problemer. Jeg var så sliten at jeg kunne grått. Og ikke kunne vi fortelle noen hjemme hva som skjedde, for vi hadde ingen penger, og ingen mobil som funka.

Men vi kom oss på etter noen timer med ekstra venting...

 

Slik ser en by om natten ut når du er i et fly. Det var penere i virkligheten:P

Vi landet i Norge halv to, og var ute gjennom tollen klokka 2. Da hadde mamma stått å venta siden 12:(

Men, på den lyse siden. Jeg og Cat fikk oppgradert billettene våre til første klasse fordi det kom så mange nye folk fra det flyet vi ventet på, at de måtte få våre seter.
Jeg klager ikke på det:P

 

En sliten Cat på første klasse etter å ha spist sitt først norske rundstykke på veldig, veldig lenge. Skal si det var himmelenXD