Da er jeg endelig tilbake i Norge og føler meg endelig utvilt.
Første time på universitetet var i går. Det var god å se igjen folk. Og sitte i kantina og snakke og spise den ikke alltid så gode matenXD

 

Her er et bilde av hagen min. Vi dro fra 10 plussgrader og landet i minus 20. Det er 30 grader forskjell det! Nå er det heldigvis ikke mindre enn minus 3.

Mentorene mine, Saharu og Hikari hadde kommet til Tokyo på søndag for å tilbringe den siste dagen min i Japan med meg og de fulgte meg til flyplassen dagen etter.:)

Vi leide oss inn på et hotell i Narita som er byen som ligger nærmest flyplassen, og som den også har fått sitt navn fra. Det viste seg at det var lønnsomt, for vi fikk gratis buss fra hotellet til flyplassen.

 

Togane, hvor jeg bodde sammen med Cat i en og en halv måned finner dere nederst til høyre. 

Tokyo ligger til venstre og Narita er oppe til høyre markert med en A. Som man ser er det ikke så langt til flyplassen derifra, og det var digg.

Vi var der kvart på 9, og siden flyet ikke skulle gå før halv 11 trodde vi at det skulle være god nok tid til å skjekke inn. Det skulle det vise seg å ikke være...

Cat ble kjørt av en mann fra skolen sammen med to andre i klassen vår. Planen var at de skulle være på flyplassen klokken ni. Men siden noen i klassen vår er innkompetente nok til å ikke klare å kjøpe sine egne søpleposer, slik at skolemannen må gå å gjøre det for henne og hjelpe henne å sortere søpla samme dag som vi skulle dra, så kom de for sent.O_o

Klokken 9 ropte de at alle som skulle til Frankfurt med Lufthansa måtte sjekke inn nå! Ti over sa de at det var siste sjans, kvart over gikk jeg i informasjonen for å få Cat ropt opp og ti på halv, da info-damen akkurat skulle til å begynne å snakke i mikken kom Cat løpene mot meg! Da var jeg lettaXD

Så alt vi rakk var å løpe til skranken, sjekke inn bagasjen (jeg hadde kun en kilo overvekt, Cat hadde på grammet 20kg! det er skills:P), si hadet til Saharu og Hikari og gå gjennom sikkerhetsjekken selv om Kuniyoshi og Shinya ikke hadde kommet ennå. De hadde sagt at de skulle komme å si hadet til Cat, og vi trodde de ikke hadde kommet seg dit i tide eller no, men det viste seg etterhvert at de bare ikke hadde funnet oss. Så de er nok tilgitt:)

Flyturen var jævlig. Som regel liker jeg å fly langt, men da har jeg tatt de riktige forhåndreglene.
Denne gangen hadde jeg ikke tatt med bok, for jeg hadde ikke vekt til det. Det skulle jeg angre hardt på.
Jeg og Cat fikk ikke sitte ved siden av hverandre, for flyet var fullbooka og vi kom så seint.
Så viste det seg at vi ikke hadde egne tv-skjermer! Herregud, jeg hadde pakket med tanke på at jeg skulle se film. Det var en felles-skjerm lenger framme, men den var altfor liten, dessuten ble fargene i kantene enten lilla eller grønne>_<
Og øreklokkene var enda værre, man hørte omtrent ingenting. Så jeg endte med å se Harry Potter og Fame uten lyd....
Dessuten gikk jeg tom for strøm både på DS'en og dataen:( Også ville jeg ikke sove for mye, for vi kom til å ankomme Norge halv tolv om kvelden og da skulle jeg sove en hel natt. Trodde vi..

Vi ankom Frankfurt i to-tiden, hvorpå vi måtte gjennom en passkontroll og en sikkerhetsjekk til før vi fikk komme til gaten vår. Vi hadde spurt i informasjonen om det var restauranter der for vi skulle ikke ta ett nytt fly før kvart på ti. Det er nesten åtte timer venting, og etter 11 timer med flymat var jeg utsultet. Men det viste seg jo selvsagt at vi fikk feil beskjed, det var ikke så mye som en kiosk der. Så vi måtte ut igjen, no som gjorde at vi måtte gjennom sjekken en gang til senere på kveldenO_o

Det var fullt på Starbucks, så vi gikk på en eller annen bar/restaurant/kafé og kjøpte pizza og burger. Sunt? nei. Mettende? ja.
Da det ble tid for at vi skulle betale for oss viste det seg at ikke engang det skulle gå bra på denne turen. Vi hadde ikke mer enn 15 euro tilsammen og siden regningen kom på noe sånt som 31 euro bstemte vi oss for å bruke seddlene på kaffe senere og betale med kort for maten. Men hverken mastercardet eller visaen min funket! Og da vi prøvde Cat sin visa ble det også avvist. Da føle jeg meg temmelig hjelpeløs. Hva skulle vi gjøre om vi ikke fikk betalt for maten vår? Og servitøren, som alt ville ha oss på huet og ræva ut fordi det var fullt og hun ville ha inn andre betalende gjester, ble enda surere.

Heldigvis kom Cat på at hun fortsatt hadde noen 1000yens-lapper i lomma, så hun og den andre servitøren, som var mye hyggeligere, gikk for å veksle valuta. Det kom på temmelig nøyaktig 31 euroXP
Hvor heldig er ikke det?

Så gikk vi til Starbucks, hvor vi drakk en kaffe og jeg fikk ladet dataen nok til å se en film mens Cat sov.

Vi gikk til gaten i 9-tiden og ventet sammen med Jon-san som hadde tatt et senere fly fra Japan, men skulle ta samme fly som oss fra Tyskland.

Det tok ikke lang tid før vi fikk vite at flyet var 20 min forsinka fordi de ventet på et fly som ikke hadde landet ennå. Og når de 20 minutene var over fikk vi vite at vi var forsinka på ubevisst tid fordi flyet vårt hadde tekniske problemer. Jeg var så sliten at jeg kunne grått. Og ikke kunne vi fortelle noen hjemme hva som skjedde, for vi hadde ingen penger, og ingen mobil som funka.

Men vi kom oss på etter noen timer med ekstra venting...

 

Slik ser en by om natten ut når du er i et fly. Det var penere i virkligheten:P

Vi landet i Norge halv to, og var ute gjennom tollen klokka 2. Da hadde mamma stått å venta siden 12:(

Men, på den lyse siden. Jeg og Cat fikk oppgradert billettene våre til første klasse fordi det kom så mange nye folk fra det flyet vi ventet på, at de måtte få våre seter.
Jeg klager ikke på det:P

 

En sliten Cat på første klasse etter å ha spist sitt først norske rundstykke på veldig, veldig lenge. Skal si det var himmelenXD