Okonomiyaki

På torsdag dro jeg og Erlend hjem til Saharu for å spise takoyaki og okonomiyaki.
Jeg gledet meg skikkelig, for jeg har blitt utrolig glad i okonomiyaki. Fint for meg så liker ikke Saharu majones og Hikari liker ikke toppingen laget av tørket fisk. Noe som betyr at de ikke pøser på med noe som helst, men har det i separate skåler. Så kan man ta hva man vil.

Her lager Erlend og jeg takoyaki. Jeg syntes vi var skikkelig flinke. Skulle bare ønske de hadde kuttet blekkspruten i litt mindre biter, for da hadde det vært litt lettere å tygge.

For de som ikke husker det så er dette det samme som vi spiste på bursdagen min.

Ole lurte da på hva som var vitsen med å lage en maskin som kun kunne brukes til å lage denne retten.

Men det syntes jeg var et skikkelig idiotisk spørsmål. Hvorfor har vi et jern som ikke lager annet enn vafler? Eller toast? Eller en maskin som ikke gjør annet enn å riste brød?

Nytteverdien av sånne ting må jo beregnes ut fra hvor ofte de blir brukt. Å ha en brødbakemaskin i min leilighet ville vært bortkastet plass, men hos mamma, som liker å sette på rundstykkedeigen over natta er den jo utrolig nyttig.

Saharu, meg, Erlend og Pauls mentor; Saki. Hun er kjempesøt, men jeg får aldri noe skikkelig inntrykk av personligheten hennes. Flere ganger den kvelden glemte jeg at hun var i samme rom som oss. O_o

Jeg håper ikke at noen, noengang, oppfatter meg på den måten. Det er jo nesten værre enn å bli mislikt.

Og her har alkoholen begynt å virke:P

Litt før på kvelden stakk vi to nordmennene og Saharu ned på "polet" for å kjøpe litt mer alkohol.

Jeg og Erlend ville ha nihonshu (japanernes navn på det vi kaller sake) og kjøpte en liter. Men det viste seg at den smakte helt jævlig. Så det ble med det vi hadde kjøpt fra før. Også besemte vi at vi skal servere resten av flaska på julefesten i morgenXD

Jeg må virkelig huske å spørre Ayami hva navnet på nihonshuen de server på baren hun jobber på er.

Den er utrolig god. Jeg har tenkt å ha med en flaske hjem.

Men bortsett fra saken var det en vellykket kveld. :D

Skulle ønske vi kunne bli her like lenge som Josai-folkene. Det hadde vært fint å få litt mer tid med disse menneskene.

Men Saharu skal besøke famlien i Tokyo etter jul, så da skal jeg møte henne:) Håper det ikke er sammdig med at alt besøke fra Norge kommer, for da får jeg ikke tid...

Da har skolen begynt.

På mandag hadde vi en kosetime med en av lærerne, Hiromi-sensei. Vi gjorde noen introduksjonsleker og ble litt bedre kjent med hverandre, og med henne.

På tirsdag var det intervjutid. Vi skulle da fortelle litt om oss selv, og deretter svare på noen spørsmål fra lærerne. Jeg grudde meg temmelig, men Oyama-sensei er like snill som Hiromi-sensei, og hun oppfatter veldig fort når det er noe vi ikke forstår og prøver å omformulere spørsmålene. Det liker jeg veldig godt.

Vi har bare hatt to skikkelige timer, men det virker veldig gøy. Hiromi-sensei liker å tegne eksemplene på tavla:) Stein har tatt bilde av det, så jeg legger de ut når jeg får tak i dem...

På onsdag dro jeg til politistasjonen for å melde iPoden min savnet. Shogo snakker veldig godt engelsk så jeg spurte om han ville være med som tolk og Yuki tilbød seg å kjøre. Den gutten er for snill for sitt eget beste:P

På stasjonen fylte vi (Shogo) ut et skjema, deretter fikk vi beskjed om å ringe Sapporo Chitose politistasjon, som er på flyplassen, noen dager senere fordi det tok minst en uke før ting kom inn til dem.

Men torsdag ble vi (Shogo) oppringt fordi de hadde funnet en iPod som lignet beskrivelsen vi hadde gitt. Og etter mye om og men, hvor jeg prøvde å forklare at futeralet iPden lå i var rosa og strikket (jeg hadde selvsagt glemt hva det heter på japansk, men da jeg sa at det er sånn mammaer gjør når de lager sokker forstod han detXD), og gitt dem navnet jeg har gitt iPoden min fikk vi bekreftet at det var min de hadde funnet!:D Hurra!

Greit nok at den er gammel og slitt, men den har alt av sanger og lydbøker jeg eier. Og jeg hadde satset på å bruke den til å høre på musikk på rommet, siden jeg kun tok med notebooken min og ikke laptoppen. Så vi skal prøve å komme oss opp dit på mandag og hente den. Da kan jeg endelig høre på noe annet enn 12012 som er det eneste jeg har på iPhonen min (hvis noen synes jeg har for mange dingser og påstår at jeg er bortskjemt eller noe kan jeg informere om at alt er kjøpt for egne, hardt oppsparte penger).

Etter at Shogo hadde snakket med politiet inviterte han noen folk med seg hjem for å gjøre lekser og spise okonomiyaki.

Det er en rett som kan variere veldig. Navnet kommer av "okonomi" som betyr "hva-du-liker" og "yaki" som betyr "grillet". Røra lages av mel, malt søtpotet, vann, egg og kuttet kål. Deretter putter du oppi hva du har lyst på; grønnsaker, kjøtt, fisk, reker, blekksprut, kimchi, mochi, ost, og så videre i det uendellige.... Dette resulterer selvsagt i at jeg aldri veit om jeg kommer til å like den. Denne gangen elsket jeg den, men jeg har smakt okonomiyaki jeg har hatet.

Håper jeg er like heldig neste gang:)

Gutta (og Lea) som spiller basket rett før vi drar. Her ser dere Ole henge i kurven omtrent et sekund før hele greia detterXP Heldigvis ikke oppå ham.

Stefan, meg Og Maria.

Shogo
Yuki og Kosuke

Her har vi endelig kommet oss til Shogo. Siden vi måtte innom butikken, og fordi vi av en eller annen grunn går så sakte når vi er så mange brukte vi to timer på å komme oss dit. Han bor toppen 15 minutter unna skolen:P

Kosuke begynnte å spille ett eller annet merkelig spill hvor han rullet en ball for å plukke opp alt søppelet som lå rund... Jeg er glad kvelden endte med Tekken, og ikke dette spilletXD

Lea og Yuki som poserer foran kameraet:P

I dag har Lea bursdag. Og hun våknet opp til denne kaken. Stein hadde stått opp kl 5 for å bake den. Han kan virkelig være søt noen ganger:)