Avreise

Avreisedag er aldri gøy. Men denne var ekstra tung fordi det virket som den aldri tok slutt.

Vi hadde funnet ut at det gikk buss direkte fra coopen nede i veien til flyplassen, så vi kunne dra en time seinere. Det var deilig. Så fikk jeg i det minste pakket ferdig og fått i meg litt mat før jeg dro.
Utenfor dormen hadde alles mentorer og folk fra IFA samlet seg for å si hadet til og, og da ble det selvsagt litt mer gråting:P

Jeg ville jo bare bli ferdig med det der og da, men flere av dem fulgte oss ned til bussen, og noen fulgte oss tilogmed til flyplassen, så vi sa vel farvel en tre ganger den dagen:(

 Bussen tok ca. en time. Jeg sov. 

Her er vi endelig på New-Chitose Airport. Yuki og Mathilda kom etter i bil.

Vi hadde vel alle overvekt, men ble positivt overrasket da det viste seg at vi fikk ha med oss 20kg og ikke bare 15kg som vi hadde trodd. Deilig:)

 Litt lunch før vi gikk på flyet gjorde godt.

Vi fikk vingeplass. Synes jeg alltid sitter der... Bortsett fra da vi fløy til Kina, for da satt vi bakerst.

Da vi endelig landet, etter en og en halv time i lufta klarte jeg å ta dette bildet. Selv synes jeg det er ganske kult.

Kun i Japan, ne!

Avslutning

17. desember var det avslutning på skolen. Vi skulle først ha en liten seremoni hvor vi skulle få diplomet vårt, deretter litt mat også skulle alle de som hadde tid og råd reise ut på byen.

Seremonien var fin. Det var mange taler og mye tårer. Ingen av oss hadde egentlig tenkt over hvor trist det var at vi skulle reise før Moe kom opp på scenen for å holde sin tale, oppløst i tårer. Ayami var ikke noe bedre, hun klarte nesten ikke å snakke, stakar.

 

Fujita tok, som vanlig en haug med bilder. Jeg lurer på hva de kommer til å bli brukt til. Jeg vil helst ikke i noen skolekatalog...

 Maten ble som vanlig servert i en av de små kantinene. Og som vanlig var det mye god mat. Kylling, risboller, kaker, og ikke minst frukt. Jeg har sakt det før, men det er noe jeg virkelig savner her.

Og folk hadde det gøy:)

Hele klassen hadde spleiset på skjerf til lærerne. De var utrolig fine, og temmelig dyre. Så jeg håper de kommer til å bli brukt:P

Deretter var det ut på byen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å være med, fordi jeg ikke hadde tid. Jeg hadde ikke pakket ferdig eller vasket rommet mitt og vi skulle avgårde tidlig dagen etter, men Hikaru overtalte meg.

Det endte med at jeg dro fra uvasket rom:P

Jeg har lyst til å si at det var en morsom kveld. Men jeg brukte mesteparten av tiden til å gråte. Jeg klarte ikke slutte. Og det var ikke på grunn av alkoholen, alt jeg drakk var brus.

Jeg har det gøy her nede i Togane, men jeg savner virkelig Sapporo. Det er en by for seg selv.

julefest

Da var det endelig tid til en oppdatering.

14. desember hadde vi stelt i stand en julefest på dormen. Og for en gang skyld var det oss nordmennene (og svenske og vår ene russer) som hadde gjort all planlegginga.

Vi delte oss opp i forskjellige grupper sånn at alle fikk være med og for at ikke noen skulle gjøre alt.

Noen skulle lage grøt, noen skulle stå for drikke og lage gløgg (meg og Stefan), noen kjøpte inn gaver til lekene som noen andre skulle lage. En gruppe pyntet oppholdsrommet, Stein hadde laget pepperkakedeig og jeg stod for musikken.

Hele greia ble faktisk mer vellykket enn jeg hadde trodd. Grøten ble litt bløt, men fortsatt god og folk likte gløggen, som jeg laget fra bånn av. Har lyst til å prøve det igjen, men ekperimentere litt, for jeg fant mange forskjellige oppskrifter. Så jeg vil finne den beste.

Og prikken over i'en denne kvelden var at det lavet ned med snø. Mer julestemning enn det jeg hadde denne kvelden har jeg ikke hatt i Japan:)

Gjestene begynte å komme en halv time for tidlig, noe som stresset opp særlig meg og Paul veldig. For ingen ting var klart. Grøten tok lang tid, mendlene skulle kuttes, vi manglet talerkner og glass, og dormen hadde ikke nok skjeer. Så vi sendte folk ut etter det vi manglet mens noen av oss andre jobbet på spreng for å få alt klart. Men de fleste gikk på rommene sine for å gjøre seg klare.

Derog da følte jeg meg som hu mora i sketsjen som alltid blir vist på NRK i jula. Hu som ikke får pynta seg før alle gjestene har gått. Men da jeg endelig fikk løpt opp på rommet og skiftet og vasket meg følte jeg meg mye bedre:P

Og det kom utrolig mange folk. Tror det var over tyve japanere hos oss. Rekord:D

Selv lærerne våre kom:) Her er Hiromi-sensei sammen med Maria og Lea som hadde kjøpt seg parykkerXP

Som sakt var det laget leker til festen. En quiz, sett halen på grisen, mandel i grøten og pepperkakebaking. mandel i grøten og pepperkakene var de største suksessene:) Folk koste seg skikkelig:)

Etter at lærerne dro stakk Lea og Maria bort i kantina for å tjuvlåne juletreetXD

Jeg prøvde å si at det ikke var en god ide, men jeg var selvsakt bare litt teit.

Det skal sies at det ble veldig koselig, selv om hvitt plastikktre er utrolig harry:D

Men siden de glemte å levere det tilbake på kvelden trodde kantinepersonalet at noen hadde stjålet treet, og de hengte opp en stor lapp i kantina og lurte på hvem som hadde tatt detXP

Da skolen fant ut hvem det var måtte jentene opp på konoret til Fujita og unnskylde seg. Det var nok ikke så veldig gøy. Jeg er veldig glad for at det ikke var meg.....

Og bartespøken tok litt vel av denne kveldenXD

Meg, Ingeborg, Nils og treet:P

Kvelden tok slutt i 9-tiden, som vanlig. Jeg har ikke helt forstått hvorfor folk alltid må gå så tidlig, men tror vi alle fikk sagt ifra til skolen om at dette burde forandres på til neste år...

Dette er omtrent alle som var på festen. Utrolig at vi fikk plass til alle på ett bilde.

Etter at gjestene hadde gått kom Ayami med "gave" til oss. Tokai (navnet på skolen i Sapporo) buksene vi hadde bestilt hadde endelig kommet:D

Lars-Inge. Bildet talet for seg selvXD Men bør vel si at alt som er hans er kun t-skjorta, buksa og pennen:P

Siden det kun var grøt nok til japanerne var var resten av oss temmelig sultne da festen var over, så vi avsluttet med pizzaparty!:D

Og for de av oss som orket å sitte oppe ble det også Serenity; Firefly-filmen. (Kan ses på tv'en i bakgrunnen...)

24. desember - julaften!!!!!!

Det er jul, det er jul, det er jul!:D

Og her kommer en hyllest til det som lager jula i Norge.

Tre nøtter til Askepott.

Denne er nesten 10 minutter lang, men absolutt verdt å se. Utrolig godt utført.

Oslo Faggottkor presenterer:

XD

Og hvis noen lurer på hvem Knut Risan er, så er det han som er fortellerstemmen i den norske versjonen av "Tre nøtter til Askepott".

23. desember - lille julaften

Her kommer en liten film de fleste av oss ikke klarer seg uten på lille julaften.

Grevinnen og hovmesteren.

22. desember

Nå har jeg ligget så langt bak så lenge at jeg rett og slett bare må hoppe over en dag.

Så alt jeg skal gjøre her er å si god jul, så får dere kose dere med dagens post:)

21. desember

20.desember

Igjen er det Prøysen-tid. Denne gang med hans "Romjulsdrøm" og hyllest til julebukkvandringa.

Her er Christianssand String Swing Ensemble som synger sangen:

19. desember

Ingen jul uten denne:




O helga natt er en svensk oversettelse av den franske sangen Minuit, Chrétiens fra 1800-tallet.
Den svenske tittelen er egentlig Adams julsång etter opphavsmannen til musikken; Adolphe Adam. Orginalteksten ble skrevet av Placide Cappeau de Roquemaure i 1847, og den svenske teksten er skrevet av Augustin Kock.

Her er den franske versjonen. Sunget av Roberto Alagna, en fransk opera tenor.

18.desember

Beklager at julekalenderen stoppet opp, men jeg har ikke hatt noe særlig tilgang til data i helgen, men jeg skal poste alle de dagene som mangler:)
Så må alle nyte at det er tre dager igjen til jul!!!

17. desember

Det har skjedd en del i det siste, og jeg verker etter aa skrive blogg, men jeg reiser om to dager, saa jeg har ikke tid foer til helga, naar Cat og Inger drar paa konsert. Jeg tar meg ikke raad til mer enn en Roach konsert...

Men i dag betalte jeg husleie...

6900krXD for hele oppholdet. Det er omtrent 1000kr mindre enn jeg hadde regnet med. Akkurat naa er livet godt....

16. desemer

Her er første del av min yndlingsversjon av Charles Dickens sin gamle julefortelling, A Christmas Carol.

Legg merke til at Scrooge snakker skotskXD

15. desember

Margrethe Munthe var en norsk forfatter og lærer på sluten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og hun var vår første norske barnesangbokforfatterinne.

Munthe utga eventyrkomedier for barn og flere samlinger barnesanger, blant annet Kom, skal vi synge og Saa leker vi litt! I dag huskes hun best som forfatter av moralistiske viser som Da klokka klang eller Lua av, men hun stod også bak andre klassiske barnesanger som for eksempel Å jeg vet en seter, Vi har ei tulle, Hurra for deg som fyller ditt år! og På låven sitter nissen.

Det var utrolig vanskelig å finne noen opptak av Muntes sanger, men je syntes denne var så søt at den er likevel verdt å lese:

Nissens Julekveld
Margrethe Munthe (1860-1931)

Den gamle nissen satt så trist
på låven julekveld.
"De glemmer meg nok nå som sist
og spiser grøten selv.

Hvor ble hun gamle Guri a'?
Hun var så snill og bli';
hun alltid julegrøt meg ga,
men nå er det forbi.

Jeg passet både fjøs og stall
i mange, mange år,
nå er jeg gammel, klein og skrall,
det er visst best jeg går."

Og nissen satt på låven gjemt
og gråt så tåren rant.
Han skjønte nok at han var glemt,
da ingen grøt han fant.

Men månens ansikt tittet mildt
igjennom gluggen inn,
og mus og rotter danset vilt
omkring i måneskinn.

De pep og spratt og var så gla',
at nissen måtte le,
han lo og tørket tåren a',
- til slutt han danset med.

Her er På loven sitter nissen. Dizzie Tunes sin versjon fra 1982:

Hun har også skrevet Julekveld i fjøset

For de som har lyst til å lese mer om Margrethe Munthe kan gå inn her

14. desember

For alle de som trenger litt tradisjonell Disney for å føle jula nærme seg.

Nå har endelig snøen returnert til Sapporo etter noen milde, grå dager.  Håper det holder seg til jeg drar på fredag.

Pluto's ChristmasTree:

Snowball War:

Santa's Workshop:

Publisert i 1932.
Santa Claus: [Reading letter]

"Dear Santy Claus,
I'm Billy Brown
Here's a list I've jotted down:
I want a giraffe and a duck and a whale
A cow and a pig with a seven-foot tail
A tiger that roars and a leopard with spots
A barrel of monkeys, a pony who trots
I want a baboon, a dog that'll bark
A walrus, a herring, a hog and a shark."
Ha! I'll give him Noah's Ark.

Elf: But Billy Brown, for seven years, hasn't washed behind his ears.

Santa Claus: Well, ha-ha, there's still some hope. I'll just add a cake of soap.

Okonomiyaki

På torsdag dro jeg og Erlend hjem til Saharu for å spise takoyaki og okonomiyaki.
Jeg gledet meg skikkelig, for jeg har blitt utrolig glad i okonomiyaki. Fint for meg så liker ikke Saharu majones og Hikari liker ikke toppingen laget av tørket fisk. Noe som betyr at de ikke pøser på med noe som helst, men har det i separate skåler. Så kan man ta hva man vil.

Her lager Erlend og jeg takoyaki. Jeg syntes vi var skikkelig flinke. Skulle bare ønske de hadde kuttet blekkspruten i litt mindre biter, for da hadde det vært litt lettere å tygge.

For de som ikke husker det så er dette det samme som vi spiste på bursdagen min.

Ole lurte da på hva som var vitsen med å lage en maskin som kun kunne brukes til å lage denne retten.

Men det syntes jeg var et skikkelig idiotisk spørsmål. Hvorfor har vi et jern som ikke lager annet enn vafler? Eller toast? Eller en maskin som ikke gjør annet enn å riste brød?

Nytteverdien av sånne ting må jo beregnes ut fra hvor ofte de blir brukt. Å ha en brødbakemaskin i min leilighet ville vært bortkastet plass, men hos mamma, som liker å sette på rundstykkedeigen over natta er den jo utrolig nyttig.

Saharu, meg, Erlend og Pauls mentor; Saki. Hun er kjempesøt, men jeg får aldri noe skikkelig inntrykk av personligheten hennes. Flere ganger den kvelden glemte jeg at hun var i samme rom som oss. O_o

Jeg håper ikke at noen, noengang, oppfatter meg på den måten. Det er jo nesten værre enn å bli mislikt.

Og her har alkoholen begynt å virke:P

Litt før på kvelden stakk vi to nordmennene og Saharu ned på "polet" for å kjøpe litt mer alkohol.

Jeg og Erlend ville ha nihonshu (japanernes navn på det vi kaller sake) og kjøpte en liter. Men det viste seg at den smakte helt jævlig. Så det ble med det vi hadde kjøpt fra før. Også besemte vi at vi skal servere resten av flaska på julefesten i morgenXD

Jeg må virkelig huske å spørre Ayami hva navnet på nihonshuen de server på baren hun jobber på er.

Den er utrolig god. Jeg har tenkt å ha med en flaske hjem.

Men bortsett fra saken var det en vellykket kveld. :D

Skulle ønske vi kunne bli her like lenge som Josai-folkene. Det hadde vært fint å få litt mer tid med disse menneskene.

Men Saharu skal besøke famlien i Tokyo etter jul, så da skal jeg møte henne:) Håper det ikke er sammdig med at alt besøke fra Norge kommer, for da får jeg ikke tid...

Avatar

Er det flere enn meg som har lyst til å se denne filmen?

Den kommer til Japan 23. desember, så jeg håper noen i Togane vil se den med meg, siden jeg ikke rekker å se den med Maria...

13. desember

Dette blir nok en lang post, men forhåpenligvis ikke en kjedelig en. Ihverfall ikke for de som er litt interessert i historie.

For i dag feier man Luciadagen. Ikke like mye i Norge som de gjør i Sverige, men veldig mange barnehager har tatt opp denne feiringen og drar gjerne til nærmeste sykehjem for å spre litt lys i vintermørket. Etter svensk tradisjon velges det en jente til å være selveste Lucia, med lyskrans i håret, de andre jentene og guttene bærer lys i hendene og deler ut lussekatter, som er boller farget gule av gurkemeie eller, aller helst, safran.

Jeg husker vi feiret Lucia på barneskolen, og at jeg alltd var så lei meg for at jeg ikke en gang hadde en sjanse til å bli valgt som Lucia. Jeg hadde jo brunt hår...
Jeg har en følelse av at dette har blitt endret, rett og slett på grunn av integrering. Det utelukker jo alle andre enn nordiske, blonde jenter. Ikke veldig inkluderende:P

Lucia var en italiensk helgen som led martyrdøden 13. desember 304.
Legenden forteller at hun i ung alder avla kyskhetsløfte og viet sitt liv til Gud og
hjelpearbeid for de kristne som hadde gjemt seg i katakombene under byen Syrakus på Sicilia, hvor hun bodde.
På denne tiden var det Diokletian som var keiser og i 303 satte han igang det som skulle bli Romerrikets siste og største kristenforfølgelse.

Lucia var av adelig byrd og skulle i en alder av 17-18 år giftes bort. Noe hun, som alt hadde avlagt løftet om å forbli jomfru, nektet. Hennes trolovede angav henne som krisen og hun havnet i fengsel hvor hun ble tortorert for å oppgi sin tro. Da dette viste seg å være nytteløst beordret stattholderen at hun skulle sone sin straff i byens bordell og at hun skulle fraktes i en vogn trukket av okser gjennom byen til spott og spe foran alle innbyggerne.
Men da de hadde fått henne opp i kjerra var det ingen som fikk dyrene til å gå.

Stattholderen var nå så sint og redd at han ville ha henne brent på stedet. Men flammene rørte ikke jenta. Og det endte med at de måtte kutte strupen hennes med sverd. Likevel døde hun ikke før en kristen prest fikk gitt henne den siste olje.

Ikke spør meg hvordan en kristen prest klarte å komme seg bort til den døende jenta uten å bli fanget, torturert, trukket gjennom byen av okser og brent på bål.
Jeg gjenforteller kun legenden:P

Luciadagen er en liturgisk minnedag i den katolske og ortodokse kirke og blir spesielt feiret på Sicilia og i Italia.
Det er ikke en merkedag i den luterske kirke, men blir likevel feiret i en del protestantiske land, og da, som sagt, særlig i Sverige.
Luciadagen faller alltid tidsmessig i adventstiden, men kirkehistorisk er ikke dette på grunn av en tilknytning til advent eller julen, men fordi Lucia døde 13. desember.
Likevel oppleves denne dagen som en førjulsskikk, ihvertfall i Skandinavia.

Da kristendommen kom til Norden, ble dagen en merkedag på primstaven. Elementer fra katolsk tro blandet seg med urgamle tradisjoner, og Lucia ble også blandet sammen med Lucifer, den onde. Dette kom av at i den julianske kalenderen, som ble bruk frem til 1582, var 13. desember den lengste natta i året, og dermed oppsto tradisjonen om Lussi langnatt.

Lussi var ingen helgen. Hun var en vetteaktig skikkelse som lusket rundt husveggene i årets mørkeste dager, og speidet etter slemme barn. Det var rett og slett farlig for menneskene å bevege seg utendørs i denne tida, og både barn og voksne burde holde seg innendørs etter mørkets frambrudd.

Lussi passet også på at juleforberedelsene var i rute. All spinning og tresking skulle være unnagjort. Baking og ølbrygging måtte settes i gang, og Lussi kom gjerne og prøvesmakte godsakene for å sjekke at alt var i orden.

På selveste julaften satte hun seg på taket, og ropte ned i pipa at nå fikk man se til å holde opp med både brygging og baking. Tok man henne ikke på ordet, reiv hun ned pipa.

Lussidagen hadde også på et tidspunkt tilknytning til det å gå julebukk, men det skal jeg skrive om litt senere.

I Skandinavia i dag blir altså Luciadagen feiret med barnetog, hvite kjortler, lys og boller, mens de små synger Luciasangen.

Denne sangen er egentlig en napolitansk folkevise. Tittelen refererer til en bydel ved havna i Napoli. En båtsmann innbyr passasjerer til romantiske båtturer på Napoli-golfen. I blomstrende ordelag lovprises byen, bukten og stjerneskinnet. Teksten refererer overhodet ikke til helgenen santa Lucia, bare til bydelen som er oppkalt etter kirken "Santa Lucia a Mare". Flere svensker var i løpet av 1800-tallet innom Napoli og hørte denne populære sangen. De tok den med seg hjem hvor de brukte melodien for å lage en sang som Sankta Lucia, og ikke om byen.

Det er vel laget så mye som tre versjoner av denne på svensk, men her er den mest kjente, og også den som den norske versjonen er bygget på:

Natten går tunga fjät
rund gård och stuva;
kring jord, som sol förlät,
skuggorna ruva.
Då i vårt mörka hus,
stiger med tända ljus,
Sankta Lucia, Sankta Lucia.

Natten går stor och stum
nu hörs dess vingar
i alla tysta rum
sus som av vingar.
Se, på vår tröskel står
vitklädd med ljus i hår
Sankta Lucia, Sankta Lucia.

Mörkret ska flykta snart
ur jordens dalar
så hon ett underbart
ord till oss talar.
Dagen ska åter ny
stiga ur rosig sky
Sankta Lucia, Sankta Lucia.

Og her er vår egen versjon:

Svart senker natten seg

i stall og stuer.

Solen har gått sin vei.

Skyggene truer.

Inn i vårt mørke hus

Stiger med tente lys

Sankta Lucia, Sankta Lucia!

Mørket skal flykte snart

fra jordens daler.

Slik hun et underfullt

ord til oss taler.

Dagen skal atter ny

stige av røde sky

Sankta Lucia, Sankta Lucia!

Natten er mørk og stum.

Med ett det suser

i alle tyste rom

som vinger bruser.

Se på vår terskel står

hvitkledd med lys i hår

Sankta Lucia, Sankta Lucia!

Jeg fant ingen svenske eller norske opptak av sangen som var gode nok, så jeg valgte å vise Andrea Bocelli som synger den italienske orginalen:

Og for de som selv har lyst til å bake lussekatter og kose seg kan de gå inn på tine.no og finne oppskrift:)

Kilder:

wikipedia.org

forskning.no

aftenposten.no

12. desember

Dagens luke er dedikert til en av mine yndlingskalendere fra NRK; Amalies Jul.
Dessverre har NRK ingen planer om å sende denne fine serien en gang til. De mener den er utdatert, noe jeg ikke kan forstå. Den inneholder kansje noe av det mest tidløse i norsk tradsjon. Fjøsnissene...
Men sånn er det nå en gang.

På Facebook er det laget en gruppe for å få Amalies Jul tilbake, og det er nå nærmere 15000 medlemmer.
Men det ser ikke ut til at det hjelper. Kanskje om det blir litt fler??

Nisseloven:


Nattasang for Nissungen:



Kilder:

http://vigit.no/benksliter/tag/amalies-jul

http://www.facebook.com/group.php?gid=152452240501&ref=ts

11. desember

Mother Christmas

( Juledikt av Roald Dahl)

Where art thou, Mother Christmas?
I only wish I knew
Why Father should get all the praise
And no-one mentions you.

I`ll bet you buy the presents
And wrap them large and small
While all the time that rotten swine
Pretends he`s done it all.

So Hail To Mother Christmas
Who shoulders all the work
And down with Father Christmas,
That unmitigated jerk.
Bildet er tatt fra en side med utrolig fine dukker.
Om jeg får nok penger en gang skal jeg kjøpe en.
Se her

10. desember

Noen som husker han her:

Fotokonkuranse

Da var det over.
Og vi vant faktisk beste gruppesammarbeid:D
Begrunnelsen de fleste gav for å stemme på oss var visst at vi hadde klart å dra på flest steder, noe som betydde at vi hadde tilbragt mest tid med mentorene våre. Og at Erlend er kulXD
Så hvis man skal vinne en pris for godt sammarbeid er det best å med seg den gutten!XDXD

Vi skulle presentere ett bilde hver, og utenlandstudentene skulle snakke på japansk og japanerne skulle snakke på engelsk. Gud som jeg gruet meg. Men det gikk bra. Talen min var bare akkurat for lang for meg. Stemmen skalv ikke før helt på slutten.

Her er de fem bildene vi presenterte:

Først ut var Erlend med bildet han kalte "regn" eller "雨" på japansk.
Jeg synes det er et utrolig fint bilde og har litt lyst til å ramme det inn når jeg kommer hjem..
Her er mitt bilde. Jeg kalte det "Karene som sitter ved ilden". På japansk ble det "火のそばに座るおじさんたち".
Haruka kalte bildet sitt for "The strange woman from Boston." XD
Jeg har vel fortalt om denne dama før, så jeg trenger ikke gjenta meg selv.

Saharu valgte "Mr. Santa". Det hadde vært perfekt om Haruka hadde vært med på bildet, men hun var syk den dagen:(
Hikari kalte bildet sitt for "Circle of friendship" fordi hun syntes nissene så ut som oss:P