13. desember

Dette blir nok en lang post, men forhåpenligvis ikke en kjedelig en. Ihverfall ikke for de som er litt interessert i historie.

For i dag feier man Luciadagen. Ikke like mye i Norge som de gjør i Sverige, men veldig mange barnehager har tatt opp denne feiringen og drar gjerne til nærmeste sykehjem for å spre litt lys i vintermørket. Etter svensk tradisjon velges det en jente til å være selveste Lucia, med lyskrans i håret, de andre jentene og guttene bærer lys i hendene og deler ut lussekatter, som er boller farget gule av gurkemeie eller, aller helst, safran.

Jeg husker vi feiret Lucia på barneskolen, og at jeg alltd var så lei meg for at jeg ikke en gang hadde en sjanse til å bli valgt som Lucia. Jeg hadde jo brunt hår...
Jeg har en følelse av at dette har blitt endret, rett og slett på grunn av integrering. Det utelukker jo alle andre enn nordiske, blonde jenter. Ikke veldig inkluderende:P

Lucia var en italiensk helgen som led martyrdøden 13. desember 304.
Legenden forteller at hun i ung alder avla kyskhetsløfte og viet sitt liv til Gud og
hjelpearbeid for de kristne som hadde gjemt seg i katakombene under byen Syrakus på Sicilia, hvor hun bodde.
På denne tiden var det Diokletian som var keiser og i 303 satte han igang det som skulle bli Romerrikets siste og største kristenforfølgelse.

Lucia var av adelig byrd og skulle i en alder av 17-18 år giftes bort. Noe hun, som alt hadde avlagt løftet om å forbli jomfru, nektet. Hennes trolovede angav henne som krisen og hun havnet i fengsel hvor hun ble tortorert for å oppgi sin tro. Da dette viste seg å være nytteløst beordret stattholderen at hun skulle sone sin straff i byens bordell og at hun skulle fraktes i en vogn trukket av okser gjennom byen til spott og spe foran alle innbyggerne.
Men da de hadde fått henne opp i kjerra var det ingen som fikk dyrene til å gå.

Stattholderen var nå så sint og redd at han ville ha henne brent på stedet. Men flammene rørte ikke jenta. Og det endte med at de måtte kutte strupen hennes med sverd. Likevel døde hun ikke før en kristen prest fikk gitt henne den siste olje.

Ikke spør meg hvordan en kristen prest klarte å komme seg bort til den døende jenta uten å bli fanget, torturert, trukket gjennom byen av okser og brent på bål.
Jeg gjenforteller kun legenden:P

Luciadagen er en liturgisk minnedag i den katolske og ortodokse kirke og blir spesielt feiret på Sicilia og i Italia.
Det er ikke en merkedag i den luterske kirke, men blir likevel feiret i en del protestantiske land, og da, som sagt, særlig i Sverige.
Luciadagen faller alltid tidsmessig i adventstiden, men kirkehistorisk er ikke dette på grunn av en tilknytning til advent eller julen, men fordi Lucia døde 13. desember.
Likevel oppleves denne dagen som en førjulsskikk, ihvertfall i Skandinavia.

Da kristendommen kom til Norden, ble dagen en merkedag på primstaven. Elementer fra katolsk tro blandet seg med urgamle tradisjoner, og Lucia ble også blandet sammen med Lucifer, den onde. Dette kom av at i den julianske kalenderen, som ble bruk frem til 1582, var 13. desember den lengste natta i året, og dermed oppsto tradisjonen om Lussi langnatt.

Lussi var ingen helgen. Hun var en vetteaktig skikkelse som lusket rundt husveggene i årets mørkeste dager, og speidet etter slemme barn. Det var rett og slett farlig for menneskene å bevege seg utendørs i denne tida, og både barn og voksne burde holde seg innendørs etter mørkets frambrudd.

Lussi passet også på at juleforberedelsene var i rute. All spinning og tresking skulle være unnagjort. Baking og ølbrygging måtte settes i gang, og Lussi kom gjerne og prøvesmakte godsakene for å sjekke at alt var i orden.

På selveste julaften satte hun seg på taket, og ropte ned i pipa at nå fikk man se til å holde opp med både brygging og baking. Tok man henne ikke på ordet, reiv hun ned pipa.

Lussidagen hadde også på et tidspunkt tilknytning til det å gå julebukk, men det skal jeg skrive om litt senere.

I Skandinavia i dag blir altså Luciadagen feiret med barnetog, hvite kjortler, lys og boller, mens de små synger Luciasangen.

Denne sangen er egentlig en napolitansk folkevise. Tittelen refererer til en bydel ved havna i Napoli. En båtsmann innbyr passasjerer til romantiske båtturer på Napoli-golfen. I blomstrende ordelag lovprises byen, bukten og stjerneskinnet. Teksten refererer overhodet ikke til helgenen santa Lucia, bare til bydelen som er oppkalt etter kirken "Santa Lucia a Mare". Flere svensker var i løpet av 1800-tallet innom Napoli og hørte denne populære sangen. De tok den med seg hjem hvor de brukte melodien for å lage en sang som Sankta Lucia, og ikke om byen.

Det er vel laget så mye som tre versjoner av denne på svensk, men her er den mest kjente, og også den som den norske versjonen er bygget på:

Natten går tunga fjät
rund gård och stuva;
kring jord, som sol förlät,
skuggorna ruva.
Då i vårt mörka hus,
stiger med tända ljus,
Sankta Lucia, Sankta Lucia.

Natten går stor och stum
nu hörs dess vingar
i alla tysta rum
sus som av vingar.
Se, på vår tröskel står
vitklädd med ljus i hår
Sankta Lucia, Sankta Lucia.

Mörkret ska flykta snart
ur jordens dalar
så hon ett underbart
ord till oss talar.
Dagen ska åter ny
stiga ur rosig sky
Sankta Lucia, Sankta Lucia.

Og her er vår egen versjon:

Svart senker natten seg

i stall og stuer.

Solen har gått sin vei.

Skyggene truer.

Inn i vårt mørke hus

Stiger med tente lys

Sankta Lucia, Sankta Lucia!

Mørket skal flykte snart

fra jordens daler.

Slik hun et underfullt

ord til oss taler.

Dagen skal atter ny

stige av røde sky

Sankta Lucia, Sankta Lucia!

Natten er mørk og stum.

Med ett det suser

i alle tyste rom

som vinger bruser.

Se på vår terskel står

hvitkledd med lys i hår

Sankta Lucia, Sankta Lucia!

Jeg fant ingen svenske eller norske opptak av sangen som var gode nok, så jeg valgte å vise Andrea Bocelli som synger den italienske orginalen:

Og for de som selv har lyst til å bake lussekatter og kose seg kan de gå inn på tine.no og finne oppskrift:)

Kilder:

wikipedia.org

forskning.no

aftenposten.no