Gudrunn

På julaften fant vi en liten pus utenfor døra vår. Den var utsultet, svak og haltet veldig. Dessuten var det en litt rar form på benet dens, så vi lurte litt på om det var brukket.

Den hadde visst vært der fra dagen før og Petter hadde alt kalt den for Gudrunn, så det gjorde vi også:P

Ingen var egentlig helt sikre på hva vi burde gjøre, for det er dumt å begynne å mate en katt når de aller fleste av oss skulle dra før januar var omme. Men dyreelskere som vi alle er bestemte vi oss for å ta den med til dyrlegen i håp om at de visste hva vi kunne gjøre med den og kanskje ta den i mot. Så 26. desember tok jeg Gudrunn på armen også vandret Inger, Guro, Cat og jeg på leit etter dyrlegen ved hjelp av et kart tegnet av Kuniyoshi som vi ikke egentlig skjønte noe av. Så vi endte opp med å gå feil vei:P Heldigvis spurte vi en dame om veien, og hun og guttungen hennes endte opp med å følge oss. Sånne ting gjør meg skikkelig glad. Og det er ikke første gang det har hendt meg:D

Vi kunne ikke ta Gudrunn inn før etter at Guro hadde dratt til Tokyo fordi hun er allergisk mot katt, så de første dagene ble det med å mate den ute.

Da vi endelig tok katten inn ville den ikke gjøre annet enn å sitte på fanget og spise. Gudrunn var jo utsultet, så det er kanskje ikke så rart.

Da vi kom til dyrlegen viste det seg at Gudrunn er en guttXP Men da var vi så vandt til å kalle ham Gudrunn at navnet ble værende. 

Dyrlegen sa at katten var mellom ett og to år. Jeg syntes han så mye mindre ut, men jeg regner med at legen vet det litt bedre enn meg:P

Etter røntgen viste det seg at benet virkelig var brukket. Og det var ikke et veldig pent brudd heller. I tillegg hadde han gått med det i opp til 2uker:(

Så legen anbefalte oss å operere. Men det kom til å koste oss 200.000 yen (ca. 13.000NOK)!

Heldigvis gikk det ann å gjøre en litt simplere operasjon som kun kom til å komme på 50.000 yen (litt over 3000NOK). Så etter at vi hadde fått tenkt oss om noen dager bestemte vi oss for å betale den prisen, få gjort operasjonen og så høre med folk om de hadde lyst til å donere noen kroner for pusen. Heldigvis er det mange snille sjeler i denne verdenen, og både folk i Japan og hjemme i Norge har gitt penger. Så, 4. januar ble Gudrunn lagt under kniven og fikk en pinne stukket inn i benet. O_o

Stakar'n måtte bli der i 2 dager, og jeg følte meg slem som hadde dratt til Kyoto og fikk verken levert ham eller hentet ham igjen.

Det gikk jo bra med ham, men han måtte gå med krage fordi han beit i stingene. Det var noe han absolutt hatet. Og han forsod aldri helt at kragen gjorde hodet hans litt større enn vanlig:

 

XD

Men det at folk hadde vært villige til å betale for operasjon og at beinet hans leget seg bra var jo godt, men om vi ikke snart fant et sted for ham å bo ville det jo være temmelig bortkaset. Vi måtte jo dra hjem 1. februar og vi kunne jo ikke bare kaste ham på gata igjen...

Cat hadde undersøkt litt på nettet og funnet et dyremottak i Tokyo. Vi kontaktet dem i håp om at de kunne ta ham til seg, men de sa at det var et problem at han var såppas gammel. De hadde alt 200 voksne katter på mottaket, men de sa at de skulle se etter et fosterhjem til ham. I mellomiden måtte også vi lete etter sted for ham å bo. Vi fikk Kuniyoshi til å spørre rundt i vennegjengen sin og det var tilogmed en som var ineressert, men det gikk visst i vasken av en eller annen grunn. Vi spurte Kouhei, en annen venn av Cat og Inger. Han hadde veldig lyst til å ta Gudrunn, men han fant ut at det ikke var lov med dyr i leiligeten. (Det var det forresten ikke der Cat bodde heller:P)

  

(Gudrunn elsket datamaskinene våre, og når han ikke lå på toppen av dem, kvesset han ofte klørne mot tastaturet:P)

Og Alex, en fyr som gikk japansk ett par år over oss og som nå har blitt fullvrdig student på Josai og skal bli der i 4 år, sa han kunne ta katten om alt annet gikk dunken. Men selv om Alex ofte er for snill for sitt eget beste, så hadde han ikke egentlig lyst på katt. Dessuten har han aldri eid en katt før, og han er ofte mye ute og drikker. Og Gudrunn trenger mye mer kjærliget enn en vanlig katt, så jeg veit ikke om han hadde vært den rette for Gudrunn. Så vi ble utrolig glade da dyremottaket sendte mail om at de hadde funnet et fosterhjem til ham. 

For meg og Cat var det ikke ideelt, for vi hadde blitt så glade i ham at vi helst ville gi ham til noen vi kjente og som vi kunne holde kontakten med, men det var absolutt bedre enn gata.   

Men til vår gledelige overraskelse ringte Alex oss dagen før vi skulle ta Gudrunn med til mottaket, og han hadde snakket med Jeanette, en annen nordmann som skal bli like lenge som Alex, og det viste seg at hun hadde hatt lyst på katt en stund og at hun kunne tenke seg å ta Gudrunn!! Perfekt! 

Så dagen etter dro vi bort på skolen for å levere ham fra oss. 

Det var absolutt ikke noe gøy å sitte i bur. Men Gudrunn er utrolig tillitsfull og lar oss gjøre det meste med ham uten å klage eller bli sur på oss. Så etter å ha gått ett par runder rundt i buret la han seg ned og ventet på at alt skulle være over. :P

Vi ble sittende en stund å vente på Jeanette fordi jeg ikke hadde fått med meg når hun sluttet på skolen, så vi var der en halvtime for tidlig. 

Her er den nye eieren:D Selv om jeg hele tiden hadde visst at vi måtte gi ham bort, så var jeg umåtelig trist da dette bildet ble tatt. Og jeg bablet nok mer enn nødvendig, og jeg fortalte henne alle hans rarheter. Som at han elsker å bli klappet på nesa, at han gjerne vekker deg ved at han prøver å ligge så langt opp mot ansiket ditt som mulig, at han elsker å leke med tærne dine og at han fortsatt sluker maten sin så den må porsjoneres. 

Leiligheten virket utrolig tom da vi kom hjem igjen. Jeg knytter meg kanskje for fort til dyr, men jeg vil heller oppleve den sorgen jeg gjør når jeg drar fra dem enn å miste gleden jeg får av å a dem rund meg. 

Dagen etter måtte jeg jo sende Jeanette mail og høre hvordan natta hadde gått. 

Her er svaret:

"Han var rolig i natt. Vekket meg i morges ved å legge snuten sin mot nesa mi, før han sovnet igjen:) Han har faktisk oppført seg kjempebra og rolig. Maler hele tiden når han får sitte på fanget eller sove i senga mi. 

Var til legen i dag. Fikk satt div. vaksinasjoner og legen tok en titt på benet. Alt står bra til:)

Nå sitter han og er utrolig fasinert av riskokeren i aksjon:

"

Jeg kunne ikke fått et bedre svar. Det gjorde meg roligere, og jeg veit at han kommer til å få det godt. 

Så helt til slutt, takk til alle som bidro med å gjøre det mulig å hjelpe Gudrunn. Det varmer:)