Teseremoni

På torsdag var vår siste Te-seremonitime. Vi har hatt tre. Første og andre time øvde vi på hvordan en te-seremoni gjennomføres, og i den siste skulle vi lage te selv og servere en person.
Det var faktisk veldig gøy:)
Bildene i denne posten er tatt fra to forskjellige dager, men jeg kommer til å skrive som om det var en....

Jeg skal ikke skrive alle ritualene, for det er mange, og jeg veit ikke om jeg husker alt, men denne plassen er veldig viktig i et te-rom. Man skal bukke en mange ganger for disse tingene. På veggen henger det alltid en skriftrull med dagens tekst.
Siste dagen hadde læreren vår skrevet "ichigo-ichie" som betyr "en gang, et møte".
Det er et ordtak som stammer fra zen-buddismen og er spesielt knyttet til japansk te-seremoni.
Ordtaket skal minne oss på at siden vi ikke kan gå tilbake i tid og oppleve akkurat det samme øyeblikket om igjen, må vi sette pris på øyeblikkene og mulighetene når vi møter mennesker og ser te-seremonikunst, og putte hele vår sjel inn i opplevelsen.

I løpet av en te-seremoni bryr man seg om andre mennesker, om kunst og prøver å skape harmoni. Og i te-kunsten er "ichigo-ichie" av største betydning og uttrykker at te-mesteren prøver å lage teen med hele sitt hjerte...


Her er det min tur til å lage te. Man må passe på å sitte riktig og i rett vinkel i forhold til vannbeholderen. Man må løfte koppen med riktig hånd og ha rikig grep på redskapene..
Man må passe på å posjonere tepulveret i passe mengde og ikke ha oppi for mye vann. Det skal ikke være vanskelig for gjesten å drikke opp.
Boksen med tepulver og kosten man bruker for å blande pulver og vann skal stå med tre kostebredder fra hverandre, og skjeen som ligger på boksen skal ligge parallelt med kroppen din.
Teen skal piskes til skum og det skal avsluttes md at man tegner en の (no).
Gjestene starter med å spise litt kake eller tørket frukt.
Deretter får man te.
Og det er ikke bare å sette seg ned å begynne å drikke. Man skal unskylde seg for at man drikker før sidemannen, takke te-mesteren, og snurre på skålen, takke gudene og vise at man setter pris på det håndtverket og kunsten selve tekoppen er. Og alt i riktig rekkefølge, selvsagt:P

Veldig gøy.

Det er selvsagt like vanskelig å gå ut av rommet som å komme inn og man må hele tiden huske å ha hendene på lårene og aldri tråkke på kantene på tatami-mattene...