torsdag 15. oktober 2009

klassetur 7.10.2009

Beklager at det er så lenge siden jeg har skrevet noe, men det har alltid skjedd noe, som at internett har sluttet å funke eller at jeg har klart å slette hele posten min. Men nå prøver jeg igjen. Onsdag før bursdagen min dro vi på klassetur igjen.
Vi dro til Hoheikyo-dammen, drakk vann av en kjent kilde og "klatret" på en vulkan:)
På kartet over kan dere se ruta vår. Den røde trekanten er Sapporo.
Her er forresten bussen vi kjørte iXD
Først ut var Hoheikyo-dammen, som er en oppdemmet elv som har blitt et veldig populært tur sted. Særlig om høsten og vinteren. Utsikten er fantastisk og høstfargene Hokkaido er så kjent for kom virkelig godt frem her. For å komme opp til første utsiktsted måtte vi ta heisen dere ser på bildene over. Jeg syntes det var en smule skummelt, ikke visste jeg da at vi skulle ta noe som var enda værre senere på dagen...
Litt synd det var så tåkete. Det gjorde at fargene ikke kom helt frem på bildene.
For de av dere som ikke kan lese japansk så står det navnet på stedet og datoen.
Hoheikyo, Heisei 21. år, 10. måned, 7. dag. Jeg spurte Hiromi-sensei hvorfor det stod 21 og ikke 09 eller 2009.
Det viste seg at Japan regner tid på to måter. Vår og sin egen:P
Fra gammelt av har de regnet tid i epoker styrt av keserskifet. Når en ny keiser bestiger trornen begynner de på år 1 i en ny epoke som får sitt eget navn. Nå er vi i Heisei-perioden, og Keiser Akihito vil bli kalt Keiser Heisei etter sin død. Han blir for så vidt ikke kalt Keiser Akihito av japanerne, men Tenno Heika; Hans Majestet Keiseren.
Japan tar også nasjonaldag etter keiserens fødselsdag, så den skifter også med keiseren. For tiden ligger den på 23.desember:)

For å komme opp på andre plattå måtte vi gå opp en uendelig lang trapp. Her ser dere kun en liten del av begynnelsen. Jeg trodde jeg skulle dø på vei oppXD Men det var værdt det.
Lea og Maria var de eneste som fikk med seg stavene som stod nederst...



Så dro vi videre. Vi skulle til en kjent kilde som jeg tror heter Wakimizu, men jeg er ikke sikker.
Vi parkerte på en "Parking Park" XD
Vi måtte over en hengebro.
Så var vi ved kilden.
Vi kunne fylle flaskene våre med vann som smakte som hjemme. Det var herlig. Det var mange folk der som hadde fylt bilen med tomflaser så de kunne ta med seg vann hjem igjen:D
Jeg likte dette stedet best, selv om de fleste likte vulkanen bedre. Men det var så idyllisk ved kilden. Det hadde ikke gjort meg noe å ta en piknik der en dag:)
Fisk....
Det var også et område med gudebilder like ovenfor kilden. Jeg vet ikke hva de alle representerer, men vakkert var det...
Vi var i nærheten av dette fjellet; Yotei-zan. Det blir ofte kalt Ezo Fuji eller Yezo Fuji fordi det ligner på et mindre Fuji-san.
Ezo er det gamle navnet på Ainu-folket, som er Japans urbefolkning og betyr noe sånnt som "barbar". Det kan også være betegnelsen på selve Hokkaido, siden det er her Ainuene holdt til. Yezo er en eldre versjon av Ezo.
Som Fuji-san er Yotei-zan en stratovulkan, som betyr at det er en kjegleformet vulkan formet av tyktflytende magma. Den er også en av de 100 berømte fjellene i Japan.
Men selv om den blir sammenlignet med Fuji-san måler den bare 1898 meter over havet, mot Fujis 3776 meter.
Etter Wakimizu dro vi til Toya-ko; Toya-innsjøen, som ligger i Shikotsu-Tōya National Park hvor også Yotei-zan ligger. Det er en nesten sirkelrund innsjø på ca 10 km i diameter med en stor øygruppe i midten som kalles Nakano-shima; "Øyene i midten".XD
På øyene bor det mange hjort, og folk kan gå på jakt der.

Toya-ko går for å være den nordligse innsjøen i Japan som aldri fryser til, og kommer på andre plass når det gjelder klarhet.

Toya-ko ble kalt Kim'un-to (キウン (kim'un) betyr "i fjellet og ト (to) betyr innsjø) av Ainuene. I Meiji-perioden ble innsjøen kalt Toya som kommer fra Ainu betyr innsjøland. Så det blir altså "innsjølandinnsjøen":P

For de som finner det inneresant: det 34. G8-møtet i 2008 ble holdt ved Toya-ko...

Vi spiste lunch på en restaurant med utsikt til innsjøen.
Skulle ønske vi hadde tid il å dra ut til øyene.

Etter lunsj dro vi til Usu-zan, som også er en stratovulkan i nærheten av Toya-ko. Men i motsetning til Yotei-zan har denne hatt fire utbrydd siden 1900.
Et i 1910, "et" i perioden 1944-45, et i 1977 og et i nær fortid; 31. mars 2000.

1944-45 utbruddet har en litt interesant historie.
En serie av sterke jordskjelv rammet området og lava trengte gjennom jordoverflaten og skapte Showashinzan, toppen dere ser i bakgrunnen på bildet over.

Toppen er nå 398 meter høy og det kommer fortsatt røyk fra den, 64 år senere.

Navnet Showashinzan betyr "Showa nytt fjell" fordi den ble til i Showa-perioden da Keiser Showa (Hirohito), far til nåværende keiser Akihito, regjerte.
Da toppen først kom til syne ble den holdt hemmelig av den japanske regjeringen fordi de var redd den ville bli tatt som et dårlig omen om en ny krig.
Den eneste doumentasjonen som finnes fra denne tiden ble gjort av den lokale postmesteren Masao Mimatsu.

For å komme opp til toppen av Usu-zan måtte vi ta taubane!! Ja, jeg sa det kom til å bli værre.
Siden det var eneste veien opp måtte jeg bare sette meg inn og håpe på det beste.
Her tok Ingeborg bilde av meg som bevis på at jeg faktisk har vært inne i et sånnt beist.
Aldri mer!
Fra toppen hadde vi utsikt over Uchiurawan; bukta som "halen" på Hokkaido lager.

Her ser dere krateret som ble dannet under utbruddet i 1977.



Trenger jeg å si noe mer?XD
Da vi kom ned igjen møtte vi på denne krabaten:) Den så veldig gammel ut, og jeg tror den var døv...
Etter all gåinga var det deilig å dra på fot-onsen, skulle gjene ha sitti der lenger:)

For de som ikke vet det er onsen et basseng laget over en varm kilde. Japanere elsker det.
En fot onsen er et mye mindre basseng, kun for føttene, som man ikke trenger å betale for.
Kun i JapanXD
Ja, vi liker å ta denne typen bilderXD

Da vi endelig satte oss inn i bussen for siste gang var det blitt kveld.
Og i løpet av den 2 timer lange hjemturen hadde alle sovnet.

3 kommentarer:

  1. Så interressant å høre om tidsregningen. Mormor spurte om det her om dagen og jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare, men nå vet jeg jo=) Det blå fjellbildet var nydelig og høstfargene da. Det er jo som å være hjemme dette her. Men synes du det var slitsomt å gå opp de trappene? du var jo på Sukkertoppen i sommer. Der viste du ingen tegn til at det var slitsomt.? eller var det verre med trapper kanskje? =)

    SvarSlett
  2. hehe, trapper er mye værre!

    Og ja, jeg rekker jo ikke få hjemlengsel, det er så pent her:)

    SvarSlett