På tirsdag dro vi på klassetur. Dette vil si mange bilder og en lang post, så bær over med meg....

Vi dro avgårde halv ni om morgenen i en innleid buss med guide for anledningen. Bussen var alt for stor. Vi mente at en dobbeldekker på 16 personer ble litt voldsomt, men det virket som om lærerne mente at kun det beste var bra nokXD Så da ble det sånn.Stein og Lea som viser hvor gøy det er å være på turXPFørst gikk turen til Sapporo Jingu, et stort Shintotempel. Et utrolig fint sted. Vi hadde ikke nok tid til å se hele stedet, men det virket som om tempelet hadde et ganse stort grøntområde hvor folk kom for å få fred.

Her er de to lærerne våre; Oyama-sensei og Hiromi-sensei. Oyama-sensei mener at Hiromi er den snille og at hun selv er den strenge, men etter å ha hatt Tomoko-sensei blir de fleste lærere ganske snilleXD Ingen av dem er skumle i det hele tatt. Heldigvis.Før vi kunne gå inn på selve tempelområdet måtte vi rense oss med vann.

Ved hovedbygningen stod det to kasser man kunne kaste penger oppi, deretter skulle man klappe i hendene to ganger og be gudene om noe fint. Jeg gjorde det ikke. Jeg har aldri følt meg vel med å utføre ritualer i religioner jeg selv ikke er en del av.

Man kunne også kjøpe horoskop eller lykkelapper. Det er noe jeg ikke tar like alvorlig, så jeg kjøpte en. Jeg fikk god lykke:D Lars-Inge, som er den eneste som alt har funnet seg en kjæreste, fikk vite at han kommer til å bli pappa før han forventer.

Han ble selvsagt kalt "pappa" resten av dagenXD

Jeg fikk aldri helt med meg om alle lappene skulle henges opp her, eller bare de med dårlig lykke. Jeg beholdt ihvertfall min:PTempeltjenernes drakter var urolig fine:)
Og da vi skulle til å gå kom disse to krabatene vandrende inn med foreldrene sine. I Japan har de en seremoni for barn når de fyller 3 og 5 år. Så jeg går utifra at det er netopp dette disse to er kledd opp for:)

Deretter dro vi til Sapporo Sjokoladefabrikk. Jeg trodde vi skulle på en helt vanlig fabrikk, og gå igjennom prosedyren av å lage sjokolade, som jeg har vært vitne til et par ganger før i mitt liv. Så jeg gledet meg egentlig ikke stort. Men det viste seg at vi skulle til noe, som for meg virket som den virklige verdens Willy Wonka-fabrikk!:D

Her ser dere utsiden av fabrikken, rett fra eventyrland.

Rundt bygningen gikk det et stort gjerde som hadde trehytter for hver tiende meter, alle i forsjellige farger og fasonger.Her er inngangsporten til.... noe(^.^)

Utenfor hovedinngangen var det en hage, full av roser (ja, jeg veit dette ikke er en rose:P). De hadde også satt opp bueganger hvor det hang andre blomster, og mellom disse kunne man sitte og spise lunchen sin eller is og kaker som man fikk kjøpt inne.
Innimellom ble hele plassen fylt av lyd og ståk fra flere klokkespill. Det er utrolig hvor gøy mekaniske dukker som "synger" med en alt for lys og nesten litt skummel stemme kan være.
Det er kanskje ikke vanskelig å gjette hvordan Erlend hadde detXD Jeg tror gutten hadde fysiske smerterXP

"Kan jeg få gå tilbake til bussen nå?" spurte han.
"Nei," sa jeg og dro ham videre.

Såpeboblene fikk ham forresten i litt bedre humør.Men han nektet å posere foran denne vogna, så Stefan var så snill og gjorde det i steden. Noe som ble utrolig bra siden han er så høy...

Da vi kom inn i selve bygninngen trodde vi først at det kun var et museum, for vi gikk forbi mye fint som illustrerte kakaoens historie, og det kunne jo også forklare hvorfor bygningen så ut som den gjorde. Men vi fant etterhvert ut at de faktisk også driver med produksjon:

Slik navigerte de oss gjennom labyrinten av et museum...

Det var hyller på hyller av vakre kopper, som jeg antar har blitt brukt til å drikke varm sjokolade opp gjennom tidene.

Denne derimot er laget av sukker.

Tenkte på Inger med en gang jeg så den;D

De hadde også en etasje for gamle leketøy.

Husker jeg feil, eller var Stine fan av disse da hun var liten?



Alt han så frem til her var øl-museumet...
Og et bilde med Lincoln.
Men før øl-museumet var det tid for lunch. Vi dro til Sapporo Factory, som ikke er en fabrikk i det hele tatt, men et slags kjøpesenter som spesialiserer seg på håndlagde ting. Mat, smykker, stoffer, klær osv. Et veldig kult sted. Jeg og Maria har tenkt oss tilbake snart.
Vi spiste Gjengis Khan, som er lammekjøtt. Man får en jernpanne over en gassovn som står på bordet ,og så steker man den maten man vil ha selv. Det var utrolig godt!
Stefan kjøpte seg også lueXP

I 2tiden var vi fremme ved Sapporo Beer Museum. De fleste var veldig opprømt for vi var blitt lovet grais øl!:P Og det er vel ikke noe som gleder denne klassen mer...

Vi fikk omvisning med guide. Museumet var ikke så stort, og det var helt greit. Her er forsåvidt min yndlingsdel av omvisningen . Det er vel kun Japan som kan få seg til å vise fremstillingen av øl med små dukker på denne måten XDXD


Helt il slutt fikk vi se samlingen av reklameplakatene de har hatt opp gjennom tidene. Utrolig mye fint. Tok noen bilder for å vise utviklingen...

Dette er ikke for øl, men det er den nyeste plakaten som hang der. Modellen er en veldig kjent skuespiller i Japan. Og han har spilt i et tv-drama (Galileo) som jeg liker veldig godt.
Her har vi endelig fått ølen vår:) Jeg er ikke lenger så glad i øl, så jeg gav min del til Erlend.
Mange hadde sett for seg at de ville få ubegrenset tilgang til sjokolade på sjokoladefabrikken, og at vi skulle få smake på alle øl-slagene på øl-museumet, noe vi selvagt ikke fikk. De hadde også sett for seg at vi nå skulle ta en klatreur på Moiwafjellet, men selvsagt ble vi kjørt opp til toppen.
Noe jeg var glad for, for da var jeg så trøtt at jeg sovnet på bussturen oppover. Jeg klarte likevel å ta dette bildet mens vi kjørte. Jeg kommer aldri helt over hvor grønt det er her. Eller hvor fort skogen begynner....

Da jeg dro og hentet iPoden min, sammen med Shogo, pekte jeg på en av de mange åsene som omringer Sapporo, og spurte hva de kalles på japansk.
"Yama," svarte han.
Og det forundret meg litt, iogmed at Yama betyr fjell.
"Men den er så liten..." sa jeg.
"Det er fortsatt Yama. Dette er også Yama," svarte han og pekte på området rundt oss, som var like nedenfor skolen. Den ligger i en av åssidene sør for sentrum.

Men dette fikk meg til å begynne å lure på hvor høyt over havet Sapporo faktisk ligger, for jeg kan forstå at de ville kalle en sånn liten topp for et fjell om selve byen ligger ganske høyt.
Men jeg gjorde aldri noe med det, før etter at vi hadde vært på Moiwafjellet. Der så jeg nemlig dette skiltet:
Og det forundret meg enda mer. For om dette var toppen av et fjell har jeg bodd på fjellet hele mitt liv....

Så jeg begynte å lese litt om det og prøvde å finne ut av noen tall og definisjoner.
Det viste seg at Lørenskog ligger 175moh, Sapporo sentrum ligger 26moh og Moiwafjellet 531moh.
Det finnes ingen klare definisjoner på forskjellen mellom en ås og et fjell noen steder i verden, og i Nederland bruker de det samme begrepet om alt. Så jeg kom da frem til, selv om jeg ikke har fått dette bekreftet av noen, at det er slik i Japan også... En forhøynng i landskapet er Yama.

Det var uansett veldig pent der oppe, og det var utrolig å faktisk se hvor stor byen er.
Erlend og Ingeborg som leker kjærester på toppen av fjellet:P

Vi kunne se helt ned til skolen.. .Det var litt tåkete, men den høyeste byninngen er Tokai University.

Så var dagen over.. Vi dro hjem, og jeg var så sliten at jeg gikk å la meg halv 9....