mandag 14. september 2009


På torsdag dro vi for å leke med fyrverkeri.
På vei til parken møtte vi på denne store jævelen:


Men udyret var fort glemt da vi fikk litt stjeneskudd i hendeneXD
Det var en utrolig kald natt, så det minte nesten om nyttårsaften...

Det ble temmelig tåkete etterhvert.

På vei ned til Co-op går vi forbi en annen stor jævelXD
Den er plantet like ved veien, i Norge hadde den aldri fått ligge i fred...

Her kommer endlig noen bilder fra timen. XD

Man trenger ikke engang skjønne japansk for å forstå hva denne karen vilXD

Her er utsiktn fra min etasje i dormen. Det er utrolig pent her oppe på "fjellet".

Søndag morgen våknet jeg opp til solskinn, fuglesang og en rev som tuslet utenfor vinduet.
Jeg ble stående så lenge å se på den at jeg nesten fikk dårlig tid.
Planen var nemlig å være med å spise sushi kl.13 for deretter å dra på onsen (offentlige bad laget over varme kilder), men så hadde Minami, Erlend Ayami, Stein, Lars-Inge og Paul tenkt seg på kino for å se BALLAD, en japansk film jeg hadde lyst til å se, så da ble jeg heller med dem. Jeg hadde antagelig ikke kommet inn på onsen uansett, fordi de ikke slipper
inn folk med tatoveringer.


Vi kjøpte billetter og begynte å vandre for å slå ihjel litt tid. Vi fant etterhvert ut at vi burde ta purikura (bildet over). For de som ikke er kjent med konseptet er purikura en avansert fotoboks. Man tar flere bilder og velger deretter bakgruner og pynter og tegner på bildene etterpå. Disse boksene er ofte i pastell og har bilder av veldig søte (les: kvalmende) jenter utenpå.
Erlend rygget idet han fikk se hva det var vi prøvde å få ham inn iXD
Det gikk etter en del trygling... Etterpå måtte han ta noen runder Tekken på noen spillmaskiner for å komme over sjokketXD

Selve filmen var på japansk, og jeg forstod ikke så mye av dialogen, men filmen var enkel nok til at jeg likevel forstod handlinga. Jeg likte den veldig godt, men vi får se om den er like fin når jeg faktisk forstår hva de sier.

På plakaten ser det egentlig ut som en krigsfilm, men jeg og Erlend ble enige om at det er en film for større barn.
Handlingen går i at en gutt fra vår tid havner noen hundre år tilbake i tid og hvordan han blir en del av en krig mellom to klaner. Mye gøy og mye kliss. Anbefales for de som liker sånnt:D


fredag 11. september 2009

Da har skolen begynt.
På mandag hadde vi en kosetime med en av lærerne, Hiromi-sensei. Vi gjorde noen introduksjonsleker og ble litt bedre kjent med hverandre, og med henne.
På tirsdag var det intervjutid. Vi skulle da fortelle litt om oss selv, og deretter svare på noen spørsmål fra lærerne. Jeg grudde meg temmelig, men Oyama-sensei er like snill som Hiromi-sensei, og hun oppfatter veldig fort når det er noe vi ikke forstår og prøver å omformulere spørsmålene. Det liker jeg veldig godt.

Vi har bare hatt to skikkelige timer, men det virker veldig gøy. Hiromi-sensei liker å tegne eksemplene på tavla:) Stein har tatt bilde av det, så jeg legger de ut når jeg får tak i dem...

På onsdag dro jeg til politistasjonen for å melde iPoden min savnet. Shogo snakker veldig godt engelsk så jeg spurte om han ville være med som tolk og Yuki tilbød seg å kjøre. Den gutten er for snill for sitt eget beste:P
På stasjonen fylte vi (Shogo) ut et skjema, deretter fikk vi beskjed om å ringe Sapporo Chitose politistasjon, som er på flyplassen, noen dager senere fordi det tok minst en uke før ting kom inn til dem.
Men torsdag ble vi (Shogo) oppringt fordi de hadde funnet en iPod som lignet beskrivelsen vi hadde gitt. Og etter mye om og men, hvor jeg prøvde å forklare at futeralet iPden lå i var rosa og strikket (jeg hadde selvsagt glemt hva det heter på japansk, men da jeg sa at det er sånn mammaer gjør når de lager sokker forstod han detXD), og gitt dem navnet jeg har gitt iPoden min fikk vi bekreftet at det var min de hadde funnet!:D Hurra!
Greit nok at den er gammel og slitt, men den har alt av sanger og lydbøker jeg eier. Og jeg hadde satset på å bruke den til å høre på musikk på rommet, siden jeg kun tok med notebooken min og ikke laptoppen. Så vi skal prøve å komme oss opp dit på mandag og hente den. Da kan jeg endelig høre på noe annet enn 12012 som er det eneste jeg har på iPhonen min (hvis noen synes jeg har for mange dingser og påstår at jeg er bortskjemt eller noe kan jeg informere om at alt er kjøpt for egne, hardt oppsparte penger).

Etter at Shogo hadde snakket med politiet inviterte han noen folk med seg hjem for å gjøre lekser og spise okonomiyaki.
Det er en rett som kan variere veldig. Navnet kommer av "okonomi" som betyr "hva-du-liker" og "yaki" som betyr "grillet". Røra lages av mel, malt søtpotet, vann, egg og kuttet kål. Deretter putter du oppi hva du har lyst på; grønnsaker, kjøtt, fisk, reker, blekksprut, kimchi, mochi, ost, og så videre i det uendellige.... Dette resulterer selvsagt i at jeg aldri veit om jeg kommer til å like den. Denne gangen elsket jeg den, men jeg har smakt okonomiyaki jeg har hatet.
Håper jeg er like heldig neste gang:)

Gutta (og Lea) som spiller basket rett før vi drar. Her ser dere Ole henge i kurven omtrent et sekund før hele greia detterXP Heldigvis ikke oppå ham.

Stefan, meg Og Maria.

Shogo
Yuki og Kosuke

Her har vi endelig kommet oss til Shogo. Siden vi måtte innom butikken, og fordi vi av en eller annen grunn går så sakte når vi er så mange brukte vi to timer på å komme oss dit. Han bor toppen 15 minutter unna skolen:P





Kosuke begynnte å spille ett eller annet merkelig spill hvor han rullet en ball for å plukke opp alt søppelet som lå rund... Jeg er glad kvelden endte med Tekken, og ikke dette spilletXD


Lea og Yuki som poserer foran kameraet:P


I dag har Lea bursdag. Og hun våknet opp til denne kaken. Stein hadde stått opp kl 5 for å bake den. Han kan virkelig være søt noen ganger:)



tirsdag 8. september 2009





Nå har jeg endelig klart å komme meg til Japan. Og denne gangen for å bli i 5 måneder. Dette har jeg snakket om i hvertfall 3 år. Begynte nesten å tro at det aldri skulle bli noe av.
Men jeg klarte det. Vi klarte det:) Både jeg og Cat.

Reisen fra Norge var lang og slitsom, og uten de store hendelsene, bortsett fra at jeg miset iPoden min og fikk dataen min ødelagt. Med dataen ntil Cat og Paal, min flinke fetter, sin hjelp fikk jeg fikset dataen, og iPoden ble i dag meldt mistet til politiet. Så får vi se om de finner den, eller om jeg kan få en ny av forsikringselsapet:P

Her er Cat utenfor hostellet vi bodde på første dagen i Sapporo. Cat ble der noen dager til, men jeg fikk rom på campus dagen etter. Hostellet er kjempelite og kjempekoselig. Men med den store kofferten min er jeg glad jeg ikke ble lenger enn en natt.

Sapporo by er en liten millonby; 1,9 millioner, men for meg er det stort nok. Jeg er utrolig glad i sammensetningen av byen. Det har ett senntrum, ikke mange som for eksempel Tokyo eller Berlin. Det gjør byen oversiktlig. Dessuten er det en relativ gåavstand til alt i sentrum. Noe som gjør reisekostnadene litt mindre:P Det er heller ikke veldig vanskelig å navigere om man først må ta banen. Byen har 3 t-banelinjer, en trikk og selvsagt toget som går ut av byen. I utkanten er det busser som er en smule vanskeligere, men opp til skolen går det kun én, så det er greit.

Dette er det første landemerket jeg noterte meg:) Kirin er et veldig kjent, japansk ølmerke.
Sapporo er forsåvidt også kjent for øl. Og de fleste i klassen har allerede rukket å stifte bekjentskap med de forkjellige Sapporo-merkene. Sapporo har også underholdningsdisdriktet Susukino, som er blant de største og mest kjente i Japan. Det er rundt 4000 restauranter og utsteder i tillegg til underjordiske kjøpesentere og innebygde handlegater. Definitivt mitt yndlingssted.
Som ellers i Japan er byen full av drikkeautomater. Mitt yndlingsvann er "Irohasu" som er Hokkaidovann.
Det finnes ingen duer i Sapporo, men til gjengjeld er byen og området rundt fullt av disse sorte kråkene. De er dobbelt så store som kråkene hjemme, og absolutt ikke redd for mennesker. Jeg synes de er sumleDX

Her er bygningen jeg bor i. Rommet mitt er i 4. etasje i den bakerste delen. Mesteparten av timene våre er i 2. etasje i samme bygning. Er vi late tar vi heisen, er vi seint ute løper vi ned trappene:P
Her er hovedbygningen. Tolv etasjer. Rektor har selvsagt kontor på toppen.
Dette er campusparken. Liten, men veldig pen.


Det finnes også en lavendel"åker" i parken. Vi rakk aldri å se den i blomst, dessverre. Det hadde helt sikert vært utrolig pent.

Bakken ned mot bussholdeplassen og 7/eleven. Det lille, hvite huset nederst i bakken er vaktbua, hvor det står minst en vakt hele dagen og hilser på alle som kjører inn og ut gjennom porten. Jeg og Erlend følte oss temmelig merkeige første gang vi kom hit. Vi kjørte taxi, og følte oss med ett veldig mye viktigere enn det vi er i det vi kjørte gjennom den bevoktede porte opp til skolenXD
7, om man har lyst på noe godt, eller har glemt å kjøpe inn til frokost/middag tar det max 2minutter å gå ned hit.


På lørdag ble vi invitert med i Minami-parken, som ligger et stykke unna skolen, for å grille med folk fra IFA (Inernational Frendship Association). Cat fikk lov å være med, så slapp hun å gå rundt alene i Sapporo igjen...
Selv om ingen ble mette var det veldig koselig, og alle barna i området var utrolig fasinert av oss utlendinger:)
Vi stakk også opp på lekeplassen. Her er Erlend på stang. Han datt heldigvis ikke av før etter at bildet var tattXD
Maria og Lea på dumphuske.
Jeg husker ikke hva hun i gult heter, men hun i midten heter Ayami og er en av de to jetene som bor på dormen vår. Hun hjelper oss med alt mulig, fra å skjønne vaskemaskinen til å hjelpe oss på imigrankontoret:)
Bak står Stein, Lars-Inge og Nils

Nils prøvde å lære bort sirkustriks til Lea og Erlend.

Lea og Shogo i balansekamp. Alle prøvde seg, jeg tapte glatt. Lea ville vinne, men Shogo var ubestridt mester helt til Erlend ville prøve. Merkelig hvordan alle heiet på ham:P
På kvelden dro vi på Karaoke. De fleste skylte ned sangne med øl, vi holdt oss drinker, og gjerne flere av gangen:) Cat bestilte så mye Moscow Mule at hun fikk en hel kanneXD Alt var jo gratis!!

Vi dro også ut på discotek etterpå. Da var det "girls night out", så vi fikk komme inn gratis.
Alle dansa. Selv jeg og Erlend som gjorde sport i å hate alle sangeneXD
Det var ihvertfall en vellykket kveld.