Fikk penger av lånekassa i går. litt over 52.000kr. Det er 20.000 mindre enn jeg hadde regnet med, og når skolepengene er på nesten 30.000 vil det si at jeg ikke kan leve så veldig godt på den summen...
Så jeg sendte en mail til Lånekassa og lurte på om dette var hele summen jeg kom til å få. Heldigvis viste det seg at skolepengene ikke er medregnet. De kommer senere. Må visst sende inn enda en skjema, som vi skal få fra skolen i Japan. Må si jeg er utrolig letta akkurat nå:D
Ser ut til at jeg ikke trenger å leve på ris og vann alikevel!XD

Jeg stod eksamen! Noe som betyr at jeg virkelig får dra til Japan til høsten:) Heldigvis....
Cat og jeg tok nemlig sjansen på å kjøpe flybilletter før vi i det hele tatt hadde tatt eksamen. Noe som egentlig var ganske risky. Det kunne vært 6000kr rett ut av vinduet.
Men det gikk bra!!

På fredag var hele klassen invitert til Tomoko-sensei, hovedlæreren vår.
Hun bor i et digert leilighetskompleks på Majorstua. Det var så fint at vi i begynnelsen var skikkelig redde for å røre på oss. Men alkoholen hjalp oss over den barrieren etterhvert:)
Cat og jeg hadde bestemt oss for å være fancy og kjøpt en haug med drink-mixer og fine glass.
Vi var litt redde for at det ikke skulle bli mottatt så altfor bra, men folk sa 'wow' på den bra måten, så frykten var ubegrunnet.

Tomoko hadde bestillt tapas, og det var mange i klassen som hadde laget desserter. Petters sveler var fantastiske:D Men nå skal det sies at han er veldig flink til å lage mat, så det var ingen overraskelse....

Vi ble hos Tomoko-sensei til tolv-tiden. Da vardet bare noen få av oss igjen, og vi sbestemte oss for å dra på byen. Vi endte opp på Chateau Neuf hvor jeg og Erlend ble sittende i et hjørne og påstå at vi ikkev ar asosialeXD

Japanere er gærne, men...

jeg må nå si at Kineserne tar kaka! Jeg og family'n drar til Shanghai nå på torsdag.
Og neste mandag har jeg og mamma tenkt oss opp til Beijing for å besøke Julie og kjæresten, Kevin.

Så vi bestiller fly, sant. To minutter etter at vi har bestillt billettene får jeg en mail. De trenger mammas (siden det er hennes kort vi brukte) underskrift, kopi av passet hennes, kopi av bak- og fremside på mastercardet hennes.
Greit nok, vi veit jo at Kina er byrokrati så det holder. De blir jo sprø om det er noe de ikke har kontroll på.

Vel, i dag blir jeg vekket av en dame som ringer fra Kina og forteller meg at kopien av mastercardet ikke var bra nok, så mamma må fakse det over på nytt. En halv time senere får jeg samme tlf (hvor de faktisk kaller mamma for mannen minXD Godt at navnforvirringen går begge veier), nå vil de at vi skal scanne det eller ta bilde av det. Jeg mener, herregud! hvor nøye kan det være? De fleste selskaper pleier å nøye seg med å sjekke med banken din om kortnummeret er riktig. Hvorfor må de gjøre ting så vanskelig!?

Edit:

Men det stoppet ikke der. Vi har for lange navn. Så nå har jeg i tillegg brukt over 2 timer på å få dem til å forstå hvilke navn de skal bruke på oss. Hjelp.