Jeg stod eksamen! Noe som betyr at jeg virkelig får dra til Japan til høsten:) Heldigvis....
Cat og jeg tok nemlig sjansen på å kjøpe flybilletter før vi i det hele tatt hadde tatt eksamen. Noe som egentlig var ganske risky. Det kunne vært 6000kr rett ut av vinduet.
Men det gikk bra!!

På fredag var hele klassen invitert til Tomoko-sensei, hovedlæreren vår.
Hun bor i et digert leilighetskompleks på Majorstua. Det var så fint at vi i begynnelsen var skikkelig redde for å røre på oss. Men alkoholen hjalp oss over den barrieren etterhvert:)
Cat og jeg hadde bestemt oss for å være fancy og kjøpt en haug med drink-mixer og fine glass.
Vi var litt redde for at det ikke skulle bli mottatt så altfor bra, men folk sa 'wow' på den bra måten, så frykten var ubegrunnet.

Tomoko hadde bestillt tapas, og det var mange i klassen som hadde laget desserter. Petters sveler var fantastiske:D Men nå skal det sies at han er veldig flink til å lage mat, så det var ingen overraskelse....

Vi ble hos Tomoko-sensei til tolv-tiden. Da vardet bare noen få av oss igjen, og vi sbestemte oss for å dra på byen. Vi endte opp på Chateau Neuf hvor jeg og Erlend ble sittende i et hjørne og påstå at vi ikkev ar asosialeXD

Japanere er gærne, men...

jeg må nå si at Kineserne tar kaka! Jeg og family'n drar til Shanghai nå på torsdag.
Og neste mandag har jeg og mamma tenkt oss opp til Beijing for å besøke Julie og kjæresten, Kevin.

Så vi bestiller fly, sant. To minutter etter at vi har bestillt billettene får jeg en mail. De trenger mammas (siden det er hennes kort vi brukte) underskrift, kopi av passet hennes, kopi av bak- og fremside på mastercardet hennes.
Greit nok, vi veit jo at Kina er byrokrati så det holder. De blir jo sprø om det er noe de ikke har kontroll på.

Vel, i dag blir jeg vekket av en dame som ringer fra Kina og forteller meg at kopien av mastercardet ikke var bra nok, så mamma må fakse det over på nytt. En halv time senere får jeg samme tlf (hvor de faktisk kaller mamma for mannen minXD Godt at navnforvirringen går begge veier), nå vil de at vi skal scanne det eller ta bilde av det. Jeg mener, herregud! hvor nøye kan det være? De fleste selskaper pleier å nøye seg med å sjekke med banken din om kortnummeret er riktig. Hvorfor må de gjøre ting så vanskelig!?

Edit:

Men det stoppet ikke der. Vi har for lange navn. Så nå har jeg i tillegg brukt over 2 timer på å få dem til å forstå hvilke navn de skal bruke på oss. Hjelp.

Ser ut til at jeg skal komme meg til Japan til høsten. Tomoko-sensei sa jeg ikke er i faresonen når det gjelder å ikke få plass. Så jeg tenkte jeg skulle slappe av litt med tanke på prøver på mandager.
Vet jeg kanskje ikke burde, men det er jo greit å ikke måtte gjøre så mye at man går lei. Jeg vil jo at dette skal være gøy.
Dessuten skal jeg på jobb etter timen, og synes det er greit å få i meg litt mat før jeg skal pine folk med spørsmålene mine.

Forrige uke trodde vi alle at det skulle bli vår også i Oslo. Bakken var bar, folk begynte å ta på seg lettere klær, sola varmet, men nei. I går vasset jeg i snø til knærne. Help på ordentlig! Så nå er vi midt i vinteren nok en gang...
Likevel, kan jeg ikke tenke meg å flytte fra dette landet. Og det er merkelig, så mye som jeg hater snø.

Her ser dere Kameo som mener han er stor nok til å hjelpe til med å måke...