Viser innlegg med etiketten adventskalender. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten adventskalender. Vis alle innlegg

torsdag 24. desember 2009

24. desember - julaften!!!!!!

Det er jul, det er jul, det er jul!:D

Og her kommer en hyllest til det som lager jula i Norge.

Tre nøtter til Askepott.




Denne er nesten 10 minutter lang, men absolutt verdt å se. Utrolig godt utført.
Oslo Faggottkor presenterer:



XD

Og hvis noen lurer på hvem Knut Risan er, så er det han som er fortellerstemmen i den norske versjonen av "Tre nøtter til Askepott".

onsdag 23. desember 2009

23. desember - lille julaften

Her kommer en liten film de fleste av oss ikke klarer seg uten på lille julaften.

Grevinnen og hovmesteren.

22. desember

Nå har jeg ligget så langt bak så lenge at jeg rett og slett bare må hoppe over en dag.

Så alt jeg skal gjøre her er å si god jul, så får dere kose dere med dagens post:)

mandag 21. desember 2009

19. desember

Ingen jul uten denne:




O helga natt er en svensk oversettelse av den franske sangen Minuit, Chrétiens fra 1800-tallet.
Den svenske tittelen er egentlig Adams julsång etter opphavsmannen til musikken; Adolphe Adam. Orginalteksten ble skrevet av Placide Cappeau de Roquemaure i 1847, og den svenske teksten er skrevet av Augustin Kock.

Her er den franske versjonen. Sunget av Roberto Alagna, en fransk opera tenor.



torsdag 17. desember 2009

onsdag 16. desember 2009

16. desemer

Her er første del av min yndlingsversjon av Charles Dickens sin gamle julefortelling, A Christmas Carol.

Legg merke til at Scrooge snakker skotskXD

tirsdag 15. desember 2009

15. desember


Margrethe Munthe var en norsk forfatter og lærer på sluten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og hun var vår første norske barnesangbokforfatterinne.
Munthe utga eventyrkomedier for barn og flere samlinger barnesanger, blant annet Kom, skal vi synge og Saa leker vi litt! I dag huskes hun best som forfatter av moralistiske viser som Da klokka klang eller Lua av, men hun stod også bak andre klassiske barnesanger som for eksempel Å jeg vet en seter, Vi har ei tulle, Hurra for deg som fyller ditt år! og På låven sitter nissen.

Det var utrolig vanskelig å finne noen opptak av Muntes sanger, men je syntes denne var så søt at den er likevel verdt å lese:



Nissens Julekveld
Margrethe Munthe (1860-1931)



Den gamle nissen satt så trist
på låven julekveld.
"De glemmer meg nok nå som sist
og spiser grøten selv.

Hvor ble hun gamle Guri a'?
Hun var så snill og bli';
hun alltid julegrøt meg ga,
men nå er det forbi.

Jeg passet både fjøs og stall
i mange, mange år,
nå er jeg gammel, klein og skrall,
det er visst best jeg går."

Og nissen satt på låven gjemt
og gråt så tåren rant.
Han skjønte nok at han var glemt,
da ingen grøt han fant.

Men månens ansikt tittet mildt
igjennom gluggen inn,
og mus og rotter danset vilt
omkring i måneskinn.

De pep og spratt og var så gla',
at nissen måtte le,
han lo og tørket tåren a',
- til slutt han danset med.



Her er På loven sitter nissen. Dizzie Tunes sin versjon fra 1982:




Hun har også skrevet Julekveld i fjøset
For de som har lyst til å lese mer om Margrethe Munthe kan gå inn her

mandag 14. desember 2009

14. desember

For alle de som trenger litt tradisjonell Disney for å føle jula nærme seg.

Nå har endelig snøen returnert til Sapporo etter noen milde, grå dager.  Håper det holder seg til jeg drar på fredag.

Pluto's ChristmasTree:



Snowball War:



Santa's Workshop:

Publisert i 1932.
Santa Claus: [Reading letter]

"Dear Santy Claus,
I'm Billy Brown
Here's a list I've jotted down:
I want a giraffe and a duck and a whale
A cow and a pig with a seven-foot tail
A tiger that roars and a leopard with spots
A barrel of monkeys, a pony who trots
I want a baboon, a dog that'll bark
A walrus, a herring, a hog and a shark."
Ha! I'll give him Noah's Ark.

Elf: But Billy Brown, for seven years, hasn't washed behind his ears.

Santa Claus: Well, ha-ha, there's still some hope. I'll just add a cake of soap.


søndag 13. desember 2009

13. desember

Dette blir nok en lang post, men forhåpenligvis ikke en kjedelig en. Ihverfall ikke for de som er litt interessert i historie.

For i dag feier man Luciadagen. Ikke like mye i Norge som de gjør i Sverige, men veldig mange barnehager har tatt opp denne feiringen og drar gjerne til nærmeste sykehjem for å spre litt lys i vintermørket. Etter svensk tradisjon velges det en jente til å være selveste Lucia, med lyskrans i håret, de andre jentene og guttene bærer lys i hendene og deler ut lussekatter, som er boller farget gule av gurkemeie eller, aller helst, safran.

Jeg husker vi feiret Lucia på barneskolen, og at jeg alltd var så lei meg for at jeg ikke en gang hadde en sjanse til å bli valgt som Lucia. Jeg hadde jo brunt hår...
Jeg har en følelse av at dette har blitt endret, rett og slett på grunn av integrering. Det utelukker jo alle andre enn nordiske, blonde jenter. Ikke veldig inkluderende:P

Lucia var en italiensk helgen som led martyrdøden 13. desember 304.
Legenden forteller at hun i ung alder avla kyskhetsløfte og viet sitt liv til Gud og
hjelpearbeid for de kristne som hadde gjemt seg i katakombene under byen Syrakus på Sicilia, hvor hun bodde.
På denne tiden var det Diokletian som var keiser og i 303 satte han igang det som skulle bli Romerrikets siste og største kristenforfølgelse.

Lucia var av adelig byrd og skulle i en alder av 17-18 år giftes bort. Noe hun, som alt hadde avlagt løftet om å forbli jomfru, nektet. Hennes trolovede angav henne som krisen og hun havnet i fengsel hvor hun ble tortorert for å oppgi sin tro. Da dette viste seg å være nytteløst beordret stattholderen at hun skulle sone sin straff i byens bordell og at hun skulle fraktes i en vogn trukket av okser gjennom byen til spott og spe foran alle innbyggerne.
Men da de hadde fått henne opp i kjerra var det ingen som fikk dyrene til å gå.

Stattholderen var nå så sint og redd at han ville ha henne brent på stedet. Men flammene rørte ikke jenta. Og det endte med at de måtte kutte strupen hennes med sverd. Likevel døde hun ikke før en kristen prest fikk gitt henne den siste olje.

Ikke spør meg hvordan en kristen prest klarte å komme seg bort til den døende jenta uten å bli fanget, torturert, trukket gjennom byen av okser og brent på bål.
Jeg gjenforteller kun legenden:P

Luciadagen er en liturgisk minnedag i den katolske og ortodokse kirke og blir spesielt feiret på Sicilia og i Italia.
Det er ikke en merkedag i den luterske kirke, men blir likevel feiret i en del protestantiske land, og da, som sagt, særlig i Sverige.
Luciadagen faller alltid tidsmessig i adventstiden, men kirkehistorisk er ikke dette på grunn av en tilknytning til advent eller julen, men fordi Lucia døde 13. desember.
Likevel oppleves denne dagen som en førjulsskikk, ihvertfall i Skandinavia.

Da kristendommen kom til Norden, ble dagen en merkedag på primstaven. Elementer fra katolsk tro blandet seg med urgamle tradisjoner, og Lucia ble også blandet sammen med Lucifer, den onde. Dette kom av at i den julianske kalenderen, som ble bruk frem til 1582, var 13. desember den lengste natta i året, og dermed oppsto tradisjonen om Lussi langnatt.

Lussi var ingen helgen. Hun var en vetteaktig skikkelse som lusket rundt husveggene i årets mørkeste dager, og speidet etter slemme barn. Det var rett og slett farlig for menneskene å bevege seg utendørs i denne tida, og både barn og voksne burde holde seg innendørs etter mørkets frambrudd.

Lussi passet også på at juleforberedelsene var i rute. All spinning og tresking skulle være unnagjort. Baking og ølbrygging måtte settes i gang, og Lussi kom gjerne og prøvesmakte godsakene for å sjekke at alt var i orden.

På selveste julaften satte hun seg på taket, og ropte ned i pipa at nå fikk man se til å holde opp med både brygging og baking. Tok man henne ikke på ordet, reiv hun ned pipa.

Lussidagen hadde også på et tidspunkt tilknytning til det å gå julebukk, men det skal jeg skrive om litt senere.

I Skandinavia i dag blir altså Luciadagen feiret med barnetog, hvite kjortler, lys og boller, mens de små synger Luciasangen.

Denne sangen er egentlig en napolitansk folkevise. Tittelen refererer til en bydel ved havna i Napoli. En båtsmann innbyr passasjerer til romantiske båtturer på Napoli-golfen. I blomstrende ordelag lovprises byen, bukten og stjerneskinnet. Teksten refererer overhodet ikke til helgenen santa Lucia, bare til bydelen som er oppkalt etter kirken "Santa Lucia a Mare". Flere svensker var i løpet av 1800-tallet innom Napoli og hørte denne populære sangen. De tok den med seg hjem hvor de brukte melodien for å lage en sang som Sankta Lucia, og ikke om byen.

Det er vel laget så mye som tre versjoner av denne på svensk, men her er den mest kjente, og også den som den norske versjonen er bygget på:


Natten går tunga fjät
rund gård och stuva;
kring jord, som sol förlät,
skuggorna ruva.
Då i vårt mörka hus,
stiger med tända ljus,
Sankta Lucia, Sankta Lucia.

Natten går stor och stum
nu hörs dess vingar
i alla tysta rum
sus som av vingar.
Se, på vår tröskel står
vitklädd med ljus i hår
Sankta Lucia, Sankta Lucia.

Mörkret ska flykta snart
ur jordens dalar
så hon ett underbart
ord till oss talar.
Dagen ska åter ny
stiga ur rosig sky
Sankta Lucia, Sankta Lucia.

Og her er vår egen versjon:

Svart senker natten seg

i stall og stuer.
Solen har gått sin vei.
Skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus
Stiger med tente lys
Sankta Lucia, Sankta Lucia!

Mørket skal flykte snart
fra jordens daler.
Slik hun et underfullt
ord til oss taler.
Dagen skal atter ny
stige av røde sky
Sankta Lucia, Sankta Lucia!

Natten er mørk og stum.
Med ett det suser
i alle tyste rom
som vinger bruser.
Se på vår terskel står
hvitkledd med lys i hår
Sankta Lucia, Sankta Lucia!

Jeg fant ingen svenske eller norske opptak av sangen som var gode nok, så jeg valgte å vise Andrea Bocelli som synger den italienske orginalen:

Og for de som selv har lyst til å bake lussekatter og kose seg kan de gå inn på tine.no og finne oppskrift:)

Kilder:

wikipedia.org

forskning.no

aftenposten.no



lørdag 12. desember 2009

12. desember

Dagens luke er dedikert til en av mine yndlingskalendere fra NRK; Amalies Jul.
Dessverre har NRK ingen planer om å sende denne fine serien en gang til. De mener den er utdatert, noe jeg ikke kan forstå. Den inneholder kansje noe av det mest tidløse i norsk tradsjon. Fjøsnissene...
Men sånn er det nå en gang.

På Facebook er det laget en gruppe for å få Amalies Jul tilbake, og det er nå nærmere 15000 medlemmer.
Men det ser ikke ut til at det hjelper. Kanskje om det blir litt fler??

Nisseloven:


Nattasang for Nissungen:



Kilder:

http://vigit.no/benksliter/tag/amalies-jul

http://www.facebook.com/group.php?gid=152452240501&ref=ts

fredag 11. desember 2009

11. desember

Mother Christmas

( Juledikt av Roald Dahl)

Where art thou, Mother Christmas?
I only wish I knew
Why Father should get all the praise

And no-one mentions you.

I`ll bet you buy the presents
And wrap them large and small
While all the time that rotten swine
Pretends he`s done it all.

So Hail To Mother Christmas
Who shoulders all the work
And down with Father Christmas,
That unmitigated jerk.

Bildet er tatt fra en side med utrolig fine dukker.
Om jeg får nok penger en gang skal jeg kjøpe en.
Se her

torsdag 10. desember 2009

10. desember

Noen som husker han her:

onsdag 9. desember 2009

9. desember

I dag er det Sissel Kyrkjebø som skal gi dere litt av julen.

Jeg synes stemmen hennes er nydelig, men jeg tar henne også med fordi hun er en av Norges største sangere.

Det lyser i stille grender:



Nå tennes tusen julelys:




Glade jul:

tirsdag 8. desember 2009

8. desember

Igjen en nyttårshistorie, men den blir likevel regnet som en julefortelling.

Piken med svovelstikkene:


Det var gresselig kaldt. Det snedde, og det begynte å bli mørke kvelden. Det var da også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene. Ja, egentlig hadde hun hatt tøfler på seg da hun gikk hjemmefra, men hva hjalp det? Det var noen riktig svære tøfler, så store at moren hennes hadde brukt dem den siste tiden, og den lille piken mistet dem da hun skyndte seg over gaten, akkurat idet to vogner for forbi i voldsom fart. Den ene tøffelen klarte hun ikke å finne igjen, og den andre tok en gutt og løp sin vei med. Han sa at han ville bruke den til vugge når han selv fikk barn.

Og der gikk den lille piken med de bare, små bena, som var røde og blå av kulde. I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og en bunt gikk hun med i handen. Ingen hadde kjøpt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten skilling. Sulten og forfrossen gikk hun der og så ulykkelig ut, stakkars liten. Snefnuggene falt i det lange, gule håret som krøl1et seg så pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste på. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet så deilig gåsestek i gaten, for det var jo nyttårsaften - ja, det tenkte hun på.

Borte i en krok mellom to hus - det ene stakk litt mer fram i gaten enn det andre, satte hun seg og krøket seg godt sammen. De små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frøs mer og mer, og hjem torde hun ikke gå, for hun hadde jo ikke solgt noen svovelstikker. Ikke hadde hun fått en eneste skilling heller, og faren kom til å slå henne. Kaldt var det hjemme også, for de bodde oppunder taket, og der pep vinden inn, enda det var dyttet med strå og filler i de største sprekkene. De små hendene hennes var nesten døde av kulde. Å - så godt som en liten svovelstikke ville gjøre! Om hun bare våget å dra en ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene! Hun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og brant! Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt handen omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingrør på. Ilden brant så vidunderlig og varmet så godt. Å, så deilig det var! Den lille piken strakte allerede føttene fram for å varme dem også - da gikk flammen ut, kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i handen.

Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt på muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun så helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen, og en stekt gås sto og dampet så deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at gåsen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen, helt bort til den lille piken kom den. Da sloknet svovelstikken, og så var det ikke noe annet å se enn den tykke, kalde murveggen igjen.

Så tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. Den lille piken strakte begge hendene i været - og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe på himmelen.

"Nå døde et menneske!" sa den lille piken, for gamle mor hadde sagt at når en stjerne faller, så går en sjel opp til Gud. Mormor, som nå var død, var det eneste menneske som hadde vært snill mot den lille piken.

Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, så klar, så strålende. så mild og god.

"Mormor" ropte den lille piken. "Å, la meg få være med deg! Jeg vet at du er borte når svovelstikken går ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gåsesteken og det store, vakre juletreet!" Og så strøk hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde på mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt på lyse dagen. Mormor hadde aldri vært så vakker før og så stor. Hun løftet den lille piken opp på armen sin, og de fløy i lys og glede, så høyt, så høyt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst - de var hos Gud.

Men i kroken ved huset satt den lille piken og var død da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle året. Hun satt der med røde kinn og et smil om munnen.

Nyttårsmorgenen gikk opp over den lille døde, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp. Hun har villet varme seg, sa folk. Ingen visste noe om alt det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gått sammen med mormor inn til nyttårs glede i stråleglans


Bildet er tatt fra denne siden:

http://sarpsborgnotater.blogspot.com/2008/05/den-lille-pige-med-svovelstikkerne.html

mandag 7. desember 2009

7. desember

Da har vi begynt på andre uka i desember. Det går for fort!
Plutselig er alt over og vi må vente enda et år.

Før det skjer kan dere få enda litt mer julestemning med Plutti Plott og de andre i siste del av fortellingen:

lørdag 5. desember 2009

5. desember

Her er andre del av historien om den lille nissen som stjal lånte bestefarens tryllesjegg.
Kos dere:)

Om dere vil vite mer så kan dere gå inn på musikalens hjemmeside.


fredag 4. desember 2009

4. desember

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett Putti Plutti Pott. 1 gang? 2 ganger? Men jeg hadde en kasset da jeg var liten, og den hørte jeg på mye. Jeg elsket sangene. For meg er dette veldig julestemning:) Så de neste fire dagene gir jeg dere hørespillet av Putti Plutti Pott. Lest av selveste Per Asplin: Men Putti Plutti Pott har ikke alltid vært en musikal spilt på scenen: For 40 år siden diktet og komponerte Per Asplin ­ eventyret om den lille nissegutten Putti Plutti Pott og hans reise til Onkel Per, Petter og Caroline med Julenissens trylleskjegg. Eventyret kom først som bok, deretter som LP-plate og ­ kassett med Per og hans fire barn. Året etter kom TV-programmet med Per og barna, Kari Diesen som nissemor, Harald Heide Steen jr. og Jon Skolmen som Kalle og Palle, og det gikk i reprise hver jul i mange år. På utallige oppfordringer laget Per Asplin deretter den musikkdramatiske versjonen, med mange festlige, nye sanger og dansenummere, og en utvidet «spennende» handling. Sceneversjonen har siden 1987 vært spilt hvert år på stadig flere steder over hele Norge, og er for lengst blitt en juleklassiker - til glede for nye generasjoner barn - i alle aldre. Per Asplin valgte selv før sin død Knut Morten Damm som sin etterfølger som Onkel Per. Flere har gitt liv til en varm og festlig nissemor – herunder hans datter Caroline, Nora Brockstedt, Siw Anita Andersen, Veslemøy Solberg, Elisabeth Lindland og Heidi Halvorsen. Glupe Gløgg – Nisselands hemmelige sikkerhetspoliti, agent nr. 00Nix – er egentlig en rolle skrevet for Leif Juster, og har vært spilt av hele Olsenbanden – Carsten Byhring, Arve Opsahl og Sverre Holm - i tillegg til Sverre Hansen, Dag Vågsås, Ivar Medaas, Øyvind Angeltveit, Eyolf Soot Kløvig og Audun Meling. Dag Vågsås, Karl Sundby og Per Asplins barnebarn Kasper Formo Asplin har gjort nissen Jokkum Jokkumsen Jokkum, som lider av grøtomani, til noe helt spesielt. To av våre ypperste hallingdansere – Martin Myhr og Jon Ellingsen – spiller den spretne ekspedisjons­sjefen Hannibal, mens Julenissen selvsagt hvert år spilles av selveste Julenissen.

Om dere vil vite mer kan dere gå inn her.

torsdag 3. desember 2009

3. desember

Prøysen har gitt oss mange utrolig mye fint Også i juletiden. Her kommer en liten samling av julefortelliner og julesanger som Prøysen har laget.

Snekker Andersen og julenissen:



Her er Julekveld i skogen sunget av Rolf Just Nilsen. Noen som kan telle hvor mange ganger han synger jul?XD



Og selvsagt, Musevisa:


Det ble forsåvidt avslørt i fjor at dette ikke er den orginale versjonen.
http://www.aftenposten.no/kul_und/article2802936.ece

Det var visst "Onkel
Lauritz" som ba Prøysen om å skrive en ny barnesang, men da han leste Prøysen avslutning mente han at det ble for sterk kost for de stakars barna og ba Prøysen om å forandre den.

Dere kan jo avgjøre selv om det var til det bedre:

De feiret julekvelden til det ble langt på natt,
men så ble alle spist av en sulten gammel katt.
Men ikke bli nå lei deg for alle disse små,
de svevde opp til himlen med englevinger på.
Når julekvelden feires til neste år en gang,
da synger alle sammen en himmelsk julesang.

Heisann og hoppsann og fallerallera,
om julekvelden da skal alle sammen være glad.
Heisann og hoppsann og fallerallera,
da skal alle sammen bare være være glad.


Julepresangen:



Og sist, men ikke minst, Julekveldsvisa:

3. desember

Prøysen har gitt oss mange utrolig mye fint Også i juletiden. Her kommer en liten samling av julefortelliner og julesanger som Prøysen har laget.

Snekker Andersen og julenissen:



Her er Julekveld i skogen sunget av Rolf Just Nilsen. Noen som kan telle hvor mange ganger han synger jul?XD




Og selvsagt, Musevisa:



Det ble forsåvidt avslørt i fjor at dette ikke er den orginale versjonen.
http://www.aftenposten.no/kul_und/article2802936.ece

Det var visst "Onkel
Lauritz" som ba Prøysen om å skrive en ny barnesang, men da han leste Prøysen avslutning mente han at det ble for sterk kost for de stakars barna og ba Prøysen om å forandre den.

Dere kan jo avgjøre selv om det var til det bedre:

De feiret julekvelden til det ble langt på natt,
men så ble alle spist av en sulten gammel katt.
Men ikke bli nå lei deg for alle disse små,
de svevde opp til himlen med englevinger på.
Når julekvelden feires til neste år en gang,
da synger alle sammen en himmelsk julesang.

Heisann og hoppsann og fallerallera,
om julekvelden da skal alle sammen være glad.
Heisann og hoppsann og fallerallera,
da skal alle sammen bare være være glad.


Julepresangen:



Og sist, men ikke minst, Julekveldsvisa: