Besøk

Mamma og Stine kom til Japan dagen før nyttårsaften og skulle være der i 10 dager.

Jeg hadde gledet meg lenge og planlagt en hel del. Jeg vet av erfaring at det er så mye å gjøre å se i Japan, så hvis man ikke planlegger en del får man faktisk ikke gjort noe.

De ankom Narita tidlig på dagen og for at de ikke skulle gå rett i seng, tok jeg dem med til Tokyo Tower.

Men først måtte vi til hostellet, og det viste seg å være vanskeligere å finne enn det jeg hadde trodd.

Et par dager før hadde jeg fulgt Guro inn til Tokyo, fordi siste delen av oppholdet hennes skulle hun bo på hotell i Asakusa; den gamle bydelen i Tokyo hvor det er en del fine templer.

Vi skulle bo i samme område, så jeg brukte muligheten til å finne hostellet vårt, slik at vi ikke trengte å lete dagen mamma og Stine skulle ankomme.

Men da vi kom til hostellet jeg fant et par dager før viste det seg at jeg hadde funnet feil>_<

Det var en hostellkjede, og det riktige lå en 10 minutters gange fra det første. Det er kanskje ikke så langt, men med kofforter og slitne mennesker er det uendelig.

Detter er en nyttårsdekorasjon som veldig mange butikker hadde utenfor dørene sine.

Noen som ser noe galt med engelsken her?XD

Vi kom ikke frem før det var mørk, og det er jeg litt glad for, fordi tårnet er utrolig pent når det er opplyst.

Både jeg og mamma har skikkelig høydeskrekk, så vi bestemte oss for ikke å ta heisen opp, men konsentrere oss om de tingene som var senteret som var bygget under det.

Først fikk vi i oss litt mat; McDonald's, for det er ikke noe vits i å prøve å eksperimentere noe når man har reist i et døgn og man bare har lyst til å stupe.

Etter mat gikk vi til noe som ble kalt Trick Art Gallery som var en slags labyrint med oppgaver som skulle løses. Det viste seg å være for barn og kun på japansk. Men vi ville prøve oss for det. Det kunne jo hende at jeg forstod noe. Eller ikke:P

Etter å ha feilet et par ganger ble vi vist rundt av en av de som jobbet der:P Og jeg tror hun hadde det like gøy som oss. Det ble mye feiling, stotring på engelsk og japansk og mye latter.  

Deretter gikk turen til det lille voksmuseumet de har der. 

Først måtte vi gjennom en liten gang dekket av disse speilene.

Her snakker vi hengepupperXD 

Da klokka nærmet seg syv tok vi turen tilbake til hostellet.

Bensinstasjon vi så på veien. Jeg liker hvordan de tenker plassbesparing.

Grunnen til at det står så mange av arbeiderne å henger der er fordi de venter på kunder. 

Når en kommer skal de vinke bilen inn, fylle bensin ta i mot betaling og vinke bilen ut av plassen. Kunden går aldri ut av bilen sin:P

Bilde tatt fra broa vi måtte krysse for å komme til hostellet. Den rare bygningen er laget av Asahi, et av de store ølmerkene i Japan.

Gudrunn

På julaften fant vi en liten pus utenfor døra vår. Den var utsultet, svak og haltet veldig. Dessuten var det en litt rar form på benet dens, så vi lurte litt på om det var brukket.

Den hadde visst vært der fra dagen før og Petter hadde alt kalt den for Gudrunn, så det gjorde vi også:P

Ingen var egentlig helt sikre på hva vi burde gjøre, for det er dumt å begynne å mate en katt når de aller fleste av oss skulle dra før januar var omme. Men dyreelskere som vi alle er bestemte vi oss for å ta den med til dyrlegen i håp om at de visste hva vi kunne gjøre med den og kanskje ta den i mot. Så 26. desember tok jeg Gudrunn på armen også vandret Inger, Guro, Cat og jeg på leit etter dyrlegen ved hjelp av et kart tegnet av Kuniyoshi som vi ikke egentlig skjønte noe av. Så vi endte opp med å gå feil vei:P Heldigvis spurte vi en dame om veien, og hun og guttungen hennes endte opp med å følge oss. Sånne ting gjør meg skikkelig glad. Og det er ikke første gang det har hendt meg:D

Vi kunne ikke ta Gudrunn inn før etter at Guro hadde dratt til Tokyo fordi hun er allergisk mot katt, så de første dagene ble det med å mate den ute.

Da vi endelig tok katten inn ville den ikke gjøre annet enn å sitte på fanget og spise. Gudrunn var jo utsultet, så det er kanskje ikke så rart.

Da vi kom til dyrlegen viste det seg at Gudrunn er en guttXP Men da var vi så vandt til å kalle ham Gudrunn at navnet ble værende. 

Dyrlegen sa at katten var mellom ett og to år. Jeg syntes han så mye mindre ut, men jeg regner med at legen vet det litt bedre enn meg:P

Etter røntgen viste det seg at benet virkelig var brukket. Og det var ikke et veldig pent brudd heller. I tillegg hadde han gått med det i opp til 2uker:(

Så legen anbefalte oss å operere. Men det kom til å koste oss 200.000 yen (ca. 13.000NOK)!

Heldigvis gikk det ann å gjøre en litt simplere operasjon som kun kom til å komme på 50.000 yen (litt over 3000NOK). Så etter at vi hadde fått tenkt oss om noen dager bestemte vi oss for å betale den prisen, få gjort operasjonen og så høre med folk om de hadde lyst til å donere noen kroner for pusen. Heldigvis er det mange snille sjeler i denne verdenen, og både folk i Japan og hjemme i Norge har gitt penger. Så, 4. januar ble Gudrunn lagt under kniven og fikk en pinne stukket inn i benet. O_o

Stakar'n måtte bli der i 2 dager, og jeg følte meg slem som hadde dratt til Kyoto og fikk verken levert ham eller hentet ham igjen.

Det gikk jo bra med ham, men han måtte gå med krage fordi han beit i stingene. Det var noe han absolutt hatet. Og han forsod aldri helt at kragen gjorde hodet hans litt større enn vanlig:

 

XD

Men det at folk hadde vært villige til å betale for operasjon og at beinet hans leget seg bra var jo godt, men om vi ikke snart fant et sted for ham å bo ville det jo være temmelig bortkaset. Vi måtte jo dra hjem 1. februar og vi kunne jo ikke bare kaste ham på gata igjen...

Cat hadde undersøkt litt på nettet og funnet et dyremottak i Tokyo. Vi kontaktet dem i håp om at de kunne ta ham til seg, men de sa at det var et problem at han var såppas gammel. De hadde alt 200 voksne katter på mottaket, men de sa at de skulle se etter et fosterhjem til ham. I mellomiden måtte også vi lete etter sted for ham å bo. Vi fikk Kuniyoshi til å spørre rundt i vennegjengen sin og det var tilogmed en som var ineressert, men det gikk visst i vasken av en eller annen grunn. Vi spurte Kouhei, en annen venn av Cat og Inger. Han hadde veldig lyst til å ta Gudrunn, men han fant ut at det ikke var lov med dyr i leiligeten. (Det var det forresten ikke der Cat bodde heller:P)

  

(Gudrunn elsket datamaskinene våre, og når han ikke lå på toppen av dem, kvesset han ofte klørne mot tastaturet:P)

Og Alex, en fyr som gikk japansk ett par år over oss og som nå har blitt fullvrdig student på Josai og skal bli der i 4 år, sa han kunne ta katten om alt annet gikk dunken. Men selv om Alex ofte er for snill for sitt eget beste, så hadde han ikke egentlig lyst på katt. Dessuten har han aldri eid en katt før, og han er ofte mye ute og drikker. Og Gudrunn trenger mye mer kjærliget enn en vanlig katt, så jeg veit ikke om han hadde vært den rette for Gudrunn. Så vi ble utrolig glade da dyremottaket sendte mail om at de hadde funnet et fosterhjem til ham. 

For meg og Cat var det ikke ideelt, for vi hadde blitt så glade i ham at vi helst ville gi ham til noen vi kjente og som vi kunne holde kontakten med, men det var absolutt bedre enn gata.   

Men til vår gledelige overraskelse ringte Alex oss dagen før vi skulle ta Gudrunn med til mottaket, og han hadde snakket med Jeanette, en annen nordmann som skal bli like lenge som Alex, og det viste seg at hun hadde hatt lyst på katt en stund og at hun kunne tenke seg å ta Gudrunn!! Perfekt! 

Så dagen etter dro vi bort på skolen for å levere ham fra oss. 

Det var absolutt ikke noe gøy å sitte i bur. Men Gudrunn er utrolig tillitsfull og lar oss gjøre det meste med ham uten å klage eller bli sur på oss. Så etter å ha gått ett par runder rundt i buret la han seg ned og ventet på at alt skulle være over. :P

Vi ble sittende en stund å vente på Jeanette fordi jeg ikke hadde fått med meg når hun sluttet på skolen, så vi var der en halvtime for tidlig. 

Her er den nye eieren:D Selv om jeg hele tiden hadde visst at vi måtte gi ham bort, så var jeg umåtelig trist da dette bildet ble tatt. Og jeg bablet nok mer enn nødvendig, og jeg fortalte henne alle hans rarheter. Som at han elsker å bli klappet på nesa, at han gjerne vekker deg ved at han prøver å ligge så langt opp mot ansiket ditt som mulig, at han elsker å leke med tærne dine og at han fortsatt sluker maten sin så den må porsjoneres. 

Leiligheten virket utrolig tom da vi kom hjem igjen. Jeg knytter meg kanskje for fort til dyr, men jeg vil heller oppleve den sorgen jeg gjør når jeg drar fra dem enn å miste gleden jeg får av å a dem rund meg. 

Dagen etter måtte jeg jo sende Jeanette mail og høre hvordan natta hadde gått. 

Her er svaret:

"Han var rolig i natt. Vekket meg i morges ved å legge snuten sin mot nesa mi, før han sovnet igjen:) Han har faktisk oppført seg kjempebra og rolig. Maler hele tiden når han får sitte på fanget eller sove i senga mi. 

Var til legen i dag. Fikk satt div. vaksinasjoner og legen tok en titt på benet. Alt står bra til:)

Nå sitter han og er utrolig fasinert av riskokeren i aksjon:

"

Jeg kunne ikke fått et bedre svar. Det gjorde meg roligere, og jeg veit at han kommer til å få det godt. 

Så helt til slutt, takk til alle som bidro med å gjøre det mulig å hjelpe Gudrunn. Det varmer:)

   

Jula 2009

På lille julaften ankom Guro Tokyo. Jeg, Cat og Inger skulle dra opp på flyplassen og møte henne.

Vi dro i god tid, men som vanlig klarte vi å rote det til og mista toget, så vi kom for sent:P

Sorry Guro! Men vi klarte da å finne henne til slutt...

Til middag den dagen spiste vi okonomiyaki, som må være min yndlingsmat her i Japan.

Dagen etter dro jeg, Guro og Inger inn til Chiba by for å shoppe. Inger ble med oss på Parco, Purikura og Gyudon før hun måtte dra på juledate med Tomoya.

Etterpå dro vi hjem til Cat for å spise kjøttkaker, grøt og godteri og åpne litt gaver. Selv om det var gøy var det veldig lite jul:( Men det er greit. Jeg har feiret stusseligere jul. Denne gangen hadde jeg mennesker jeg er glad i rund meg....

Første juledag ble det ordenlig gaveåpning og grøtspising og greier.

 

Inger og juletreet Petter og Kine hadde laget til julaften:)

Jeg fikk tilogmed gave av TatsuXD

Her er alle gavene jeg fikk:D

 

Senere ble det julesammenkomst og Kuniyoshi kom også og han lagde gløgg.

Kaka som Benedicte hadde laget dagen før. Den var veldig god!

Kine med gløggen til Kuniyoshi. Han hadde ikke nok sukker oppi, og han brukte cashewnøtter istedenfor mandler fordi han liker det bedreXD Men det var ikke så aller verst:P

Vi avsluttet med karaoke og innsmuglet sprit...

Petter, den gærningen, sang på koreansk!!!

Og her ser dere jenta som aldri hadde sunget før hun kom til Japan og karaokenXP

Amazing, sant?

Roach 21. desember

Dagen etter at vi møtte Saki og Miki var en mandag og Cat var nødt til å dra på skolen.

Jeg hadde en sløv morgen og møtte Cat og Petter på Saiseriya, en restaurant nede i veien. Det var kos å se Petter igjen:) Han har bodd i Osaka dette semesteret, så det var lenge siden jeg hadde sett ham også.

Vi hadde tenkt oss en rolig kveld hvor vi endelig skulle få ryddet leiligheten til Cat og legge oss tidlig fordi vi skulle på fest hos Alex dagen etter.

Sånn ble det ikke.
Cat ble ringt opp av selveste Tama som lurte på om vi ville være med på en siste fest før de dro hjem til Okinawa. Herregud! Det er sånnt som ikke skjer!!XD
Det eneste vi kunne gjøre var å slippe alt vi hadde i hendene, ringe Lotte, kle på oss, sminke oss, dra med oss Petter og dra med siste buss inn til Tokyo.

Oppvarming på bussen....

På veien fant vi OsloXD Det er et gambling sted i Shinjuku..

 

Det var utrolig gøy, men jeg drakk altfor mye sake:P Igjen...

Det virket som en evighet til de skal komme tilbake. Heldigvis har jeg en del ting å gjøre i mellomtiden, så det går nok fort til neste konsert. Jeg håper bare de veit hva de vil gjøre på scenen neste gang:P

Roach 19. desember og møte med Saki og Miki

Da var familien reist hjem igjen, så da er det på tide med noen oppdateringer:)

Dagen etter at jeg ankom Tokyo, eller mer nøyaktig; Togane som ligger omtrent 2 timer unna Tokyo sentrum med tog, dro jeg på Roach-konsert med Cat og Inger.

Vi dro ganske tidlig fordi vi ville spare litt penger på å ta skolebussen inn til Tokyo. 

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bli med for jeg var ikke i feststemning og jeg var temmelig sliten. Men Cat fortalte om hvordan hun hadde fått være med bandet ut å drikke etter forrige konsert, og siden det var en mulighet for at det samme kunne skje igjen kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg.

 Vi brukte en evighet på å finne hallen, og etter å ha vandret opp til stedets kontor fant vi endelig selve hallen:P

Det hadde selvsakt ølautomatXD

Konserten var dessverre så-som-så. Roach var nok ganske slitne og totalt uforberedt. De hadde ikke en gang besemt spilleliste før de gikk på scenen. Så det ble en del babling for å fylle tiden:(

Men jeg fikk poget, og det var gøy.
De spilte også med et annet band; Rowthe. De uttaler det "rouji" mens Roach uttaler bandnavnet "rochi"XD

Tror nok at de har hatt en hel del morro med det...

Rowthe spiller en helt annen musikksjanger enn det Roach gjør. Mer melodisk, og det er helt greit å bare stå helt stille å lytte. Jeg elsket dem. Så jeg kjøpte en CD:D
Dessverre hadde de litt problemer de også. Men det var en helt legitim grunn. Den ene gitaristen og tromissen hadde vært i bilulykke, og måtte gå med krager og alt. Vi skjønte det som om det var dagen før, men når jeg har lest litt rundt har jeg fått inntrykk av at det var en stund siden, og det kan forklare mye.
På begynelsen av konserten fikk vi beskjed om at vokalisten kom til å spille gitar på de fire første sangene for å spare giaristen litt. Og det kan jeg godt forstå, for når han kom på scenen stod han ikke stille. Han hoppet rundt, slang på hodet og til og med stage-diva på slutten. Gærne japanereXD

Men selv om det ene bandet var temmelig uforberedt og det andre hadde invalide i bandet var helhetsinntrykket godt:D Jeg hadde det gøy!

Og kvelden ble enda bedre da Cat turte å spørre Tama, vokalisten i Roach, om de skulle ut den kvelden, og han spurte om vi hadde lyst til å bli med. Gjett om vi ville!!XDXD

Her er oss som venter på at Tama skal ringe oss å fortelle hvor vi skal møte dem.

Vi dro på Izakaya, japansk bar, i Shinjuku. Vokalisten i Rowthe hadde hatt bursdag dagen før, så det var en del drikking til ære for ham:)

Og bursdagskakeXD

Vi var ute til 9 neste morgen, og jeg ble skikkelig full. Det var et øyeblikk der hvor jeg lurte på om jeg kom til å klare å reise meg.

 Jeg prøvde meg på sake. Noe japanerne syntes var merkelig. Jeg veit ikke om det er fordi jeg er jente eller om det var fordi jeg drakk den alene:P

Her er et bilde av host-guttene som prøver å få et siste napp hos jenter som egentlig er på vei hjem fra klubb. Jeg er glad de ikke snakket til meg. De er ekle:(

Klokken 10 hadde alle forlatt meg og Cat (Inger hadde dratt hjem til Tomoya i fem-tiden) og vi leide et dobbeltrom på mangakissa, som er en kafe hvor du får et lite rom med en pc også får du så mye brus du vil og du får lese så mye manga du vil, derav navnet. Vi skulle bare sove, for klokken tre skulle vi møte Saki og Miki som vi ble kjent med i Oslo.

Kine kom også:)

Det var kos å se alle igjen. Skulle bare ønske jeg ikke var så sliten.

Vi dro hjemover i femtiden og da vi endelig kom oss i seng hadde jeg vært våken i litt over 36 timer...