Jordskjelv, tsunami, strålingsfare, vulkanutbrudd

Det kan virke som om elendigheten aldri skal ta slutt. Siden fredag har jeg gått mellom sjokk, gråt og total nummenhet. Det er vanskelig å ta inn over seg hva som skjer i Japan, og når det faktisk synker inn er det så forferdelig at man ønsker at man ikke hadde forstått det.

Jeg er utrolig lei meg på japanernes vegne, men (og dette har jeg utrolig dårlig samvittighet for) jeg er også veldig lei meg på egne vegne. Det var nemlig meningen at studieturen min skulle gå til Japan, om 2 uker i dag. Vi hadde forberedt oss på den turen i 4 måneder og personlig har jeg investert utrolig mye tid og krefter på dette. Nå blir det ingenting av.

Jeg kan selvsagt ta en tur til Japan en annen gang, når ting har roet seg og gjenoppbygningen har begynt. Men det er ikke bare turen i seg selv jeg mister, men også muligheten til å treffe en del venner jeg ikke har sett på over et år. Og nå som landet er i kaos har jeg plutselig en enda større trang til å dra, fordi jeg vil forvisse meg om at alle jeg kjenner har det bra. Det holder liksom ikke med en mail når ting som dette skjer.

I går ble det bestemt at vi skal ta turen til Thailand istedenfor. Jeg vet det blir bra, men må nok venne meg litt til tanken...

Besøk

Mamma og Stine kom til Japan dagen før nyttårsaften og skulle være der i 10 dager.

Jeg hadde gledet meg lenge og planlagt en hel del. Jeg vet av erfaring at det er så mye å gjøre å se i Japan, så hvis man ikke planlegger en del får man faktisk ikke gjort noe.

De ankom Narita tidlig på dagen og for at de ikke skulle gå rett i seng, tok jeg dem med til Tokyo Tower.

Men først måtte vi til hostellet, og det viste seg å være vanskeligere å finne enn det jeg hadde trodd.

Et par dager før hadde jeg fulgt Guro inn til Tokyo, fordi siste delen av oppholdet hennes skulle hun bo på hotell i Asakusa; den gamle bydelen i Tokyo hvor det er en del fine templer.

Vi skulle bo i samme område, så jeg brukte muligheten til å finne hostellet vårt, slik at vi ikke trengte å lete dagen mamma og Stine skulle ankomme.

Men da vi kom til hostellet jeg fant et par dager før viste det seg at jeg hadde funnet feil>_<

Det var en hostellkjede, og det riktige lå en 10 minutters gange fra det første. Det er kanskje ikke så langt, men med kofforter og slitne mennesker er det uendelig.

Detter er en nyttårsdekorasjon som veldig mange butikker hadde utenfor dørene sine.

Noen som ser noe galt med engelsken her?XD

Vi kom ikke frem før det var mørk, og det er jeg litt glad for, fordi tårnet er utrolig pent når det er opplyst.

Både jeg og mamma har skikkelig høydeskrekk, så vi bestemte oss for ikke å ta heisen opp, men konsentrere oss om de tingene som var senteret som var bygget under det.

Først fikk vi i oss litt mat; McDonald's, for det er ikke noe vits i å prøve å eksperimentere noe når man har reist i et døgn og man bare har lyst til å stupe.

Etter mat gikk vi til noe som ble kalt Trick Art Gallery som var en slags labyrint med oppgaver som skulle løses. Det viste seg å være for barn og kun på japansk. Men vi ville prøve oss for det. Det kunne jo hende at jeg forstod noe. Eller ikke:P

Etter å ha feilet et par ganger ble vi vist rundt av en av de som jobbet der:P Og jeg tror hun hadde det like gøy som oss. Det ble mye feiling, stotring på engelsk og japansk og mye latter.  

Deretter gikk turen til det lille voksmuseumet de har der. 

Først måtte vi gjennom en liten gang dekket av disse speilene.

Her snakker vi hengepupperXD 

Da klokka nærmet seg syv tok vi turen tilbake til hostellet.

Bensinstasjon vi så på veien. Jeg liker hvordan de tenker plassbesparing.

Grunnen til at det står så mange av arbeiderne å henger der er fordi de venter på kunder. 

Når en kommer skal de vinke bilen inn, fylle bensin ta i mot betaling og vinke bilen ut av plassen. Kunden går aldri ut av bilen sin:P

Bilde tatt fra broa vi måtte krysse for å komme til hostellet. Den rare bygningen er laget av Asahi, et av de store ølmerkene i Japan.

Da er jeg endelig tilbake i Norge og føler meg endelig utvilt.
Første time på universitetet var i går. Det var god å se igjen folk. Og sitte i kantina og snakke og spise den ikke alltid så gode matenXD

 

Her er et bilde av hagen min. Vi dro fra 10 plussgrader og landet i minus 20. Det er 30 grader forskjell det! Nå er det heldigvis ikke mindre enn minus 3.

Mentorene mine, Saharu og Hikari hadde kommet til Tokyo på søndag for å tilbringe den siste dagen min i Japan med meg og de fulgte meg til flyplassen dagen etter.:)

Vi leide oss inn på et hotell i Narita som er byen som ligger nærmest flyplassen, og som den også har fått sitt navn fra. Det viste seg at det var lønnsomt, for vi fikk gratis buss fra hotellet til flyplassen.

 

Togane, hvor jeg bodde sammen med Cat i en og en halv måned finner dere nederst til høyre. 

Tokyo ligger til venstre og Narita er oppe til høyre markert med en A. Som man ser er det ikke så langt til flyplassen derifra, og det var digg.

Vi var der kvart på 9, og siden flyet ikke skulle gå før halv 11 trodde vi at det skulle være god nok tid til å skjekke inn. Det skulle det vise seg å ikke være...

Cat ble kjørt av en mann fra skolen sammen med to andre i klassen vår. Planen var at de skulle være på flyplassen klokken ni. Men siden noen i klassen vår er innkompetente nok til å ikke klare å kjøpe sine egne søpleposer, slik at skolemannen må gå å gjøre det for henne og hjelpe henne å sortere søpla samme dag som vi skulle dra, så kom de for sent.O_o

Klokken 9 ropte de at alle som skulle til Frankfurt med Lufthansa måtte sjekke inn nå! Ti over sa de at det var siste sjans, kvart over gikk jeg i informasjonen for å få Cat ropt opp og ti på halv, da info-damen akkurat skulle til å begynne å snakke i mikken kom Cat løpene mot meg! Da var jeg lettaXD

Så alt vi rakk var å løpe til skranken, sjekke inn bagasjen (jeg hadde kun en kilo overvekt, Cat hadde på grammet 20kg! det er skills:P), si hadet til Saharu og Hikari og gå gjennom sikkerhetsjekken selv om Kuniyoshi og Shinya ikke hadde kommet ennå. De hadde sagt at de skulle komme å si hadet til Cat, og vi trodde de ikke hadde kommet seg dit i tide eller no, men det viste seg etterhvert at de bare ikke hadde funnet oss. Så de er nok tilgitt:)

Flyturen var jævlig. Som regel liker jeg å fly langt, men da har jeg tatt de riktige forhåndreglene.
Denne gangen hadde jeg ikke tatt med bok, for jeg hadde ikke vekt til det. Det skulle jeg angre hardt på.
Jeg og Cat fikk ikke sitte ved siden av hverandre, for flyet var fullbooka og vi kom så seint.
Så viste det seg at vi ikke hadde egne tv-skjermer! Herregud, jeg hadde pakket med tanke på at jeg skulle se film. Det var en felles-skjerm lenger framme, men den var altfor liten, dessuten ble fargene i kantene enten lilla eller grønne>_<
Og øreklokkene var enda værre, man hørte omtrent ingenting. Så jeg endte med å se Harry Potter og Fame uten lyd....
Dessuten gikk jeg tom for strøm både på DS'en og dataen:( Også ville jeg ikke sove for mye, for vi kom til å ankomme Norge halv tolv om kvelden og da skulle jeg sove en hel natt. Trodde vi..

Vi ankom Frankfurt i to-tiden, hvorpå vi måtte gjennom en passkontroll og en sikkerhetsjekk til før vi fikk komme til gaten vår. Vi hadde spurt i informasjonen om det var restauranter der for vi skulle ikke ta ett nytt fly før kvart på ti. Det er nesten åtte timer venting, og etter 11 timer med flymat var jeg utsultet. Men det viste seg jo selvsagt at vi fikk feil beskjed, det var ikke så mye som en kiosk der. Så vi måtte ut igjen, no som gjorde at vi måtte gjennom sjekken en gang til senere på kveldenO_o

Det var fullt på Starbucks, så vi gikk på en eller annen bar/restaurant/kafé og kjøpte pizza og burger. Sunt? nei. Mettende? ja.
Da det ble tid for at vi skulle betale for oss viste det seg at ikke engang det skulle gå bra på denne turen. Vi hadde ikke mer enn 15 euro tilsammen og siden regningen kom på noe sånt som 31 euro bstemte vi oss for å bruke seddlene på kaffe senere og betale med kort for maten. Men hverken mastercardet eller visaen min funket! Og da vi prøvde Cat sin visa ble det også avvist. Da føle jeg meg temmelig hjelpeløs. Hva skulle vi gjøre om vi ikke fikk betalt for maten vår? Og servitøren, som alt ville ha oss på huet og ræva ut fordi det var fullt og hun ville ha inn andre betalende gjester, ble enda surere.

Heldigvis kom Cat på at hun fortsatt hadde noen 1000yens-lapper i lomma, så hun og den andre servitøren, som var mye hyggeligere, gikk for å veksle valuta. Det kom på temmelig nøyaktig 31 euroXP
Hvor heldig er ikke det?

Så gikk vi til Starbucks, hvor vi drakk en kaffe og jeg fikk ladet dataen nok til å se en film mens Cat sov.

Vi gikk til gaten i 9-tiden og ventet sammen med Jon-san som hadde tatt et senere fly fra Japan, men skulle ta samme fly som oss fra Tyskland.

Det tok ikke lang tid før vi fikk vite at flyet var 20 min forsinka fordi de ventet på et fly som ikke hadde landet ennå. Og når de 20 minutene var over fikk vi vite at vi var forsinka på ubevisst tid fordi flyet vårt hadde tekniske problemer. Jeg var så sliten at jeg kunne grått. Og ikke kunne vi fortelle noen hjemme hva som skjedde, for vi hadde ingen penger, og ingen mobil som funka.

Men vi kom oss på etter noen timer med ekstra venting...

 

Slik ser en by om natten ut når du er i et fly. Det var penere i virkligheten:P

Vi landet i Norge halv to, og var ute gjennom tollen klokka 2. Da hadde mamma stått å venta siden 12:(

Men, på den lyse siden. Jeg og Cat fikk oppgradert billettene våre til første klasse fordi det kom så mange nye folk fra det flyet vi ventet på, at de måtte få våre seter.
Jeg klager ikke på det:P

 

En sliten Cat på første klasse etter å ha spist sitt først norske rundstykke på veldig, veldig lenge. Skal si det var himmelenXD

 

Gudrunn

På julaften fant vi en liten pus utenfor døra vår. Den var utsultet, svak og haltet veldig. Dessuten var det en litt rar form på benet dens, så vi lurte litt på om det var brukket.

Den hadde visst vært der fra dagen før og Petter hadde alt kalt den for Gudrunn, så det gjorde vi også:P

Ingen var egentlig helt sikre på hva vi burde gjøre, for det er dumt å begynne å mate en katt når de aller fleste av oss skulle dra før januar var omme. Men dyreelskere som vi alle er bestemte vi oss for å ta den med til dyrlegen i håp om at de visste hva vi kunne gjøre med den og kanskje ta den i mot. Så 26. desember tok jeg Gudrunn på armen også vandret Inger, Guro, Cat og jeg på leit etter dyrlegen ved hjelp av et kart tegnet av Kuniyoshi som vi ikke egentlig skjønte noe av. Så vi endte opp med å gå feil vei:P Heldigvis spurte vi en dame om veien, og hun og guttungen hennes endte opp med å følge oss. Sånne ting gjør meg skikkelig glad. Og det er ikke første gang det har hendt meg:D

Vi kunne ikke ta Gudrunn inn før etter at Guro hadde dratt til Tokyo fordi hun er allergisk mot katt, så de første dagene ble det med å mate den ute.

Da vi endelig tok katten inn ville den ikke gjøre annet enn å sitte på fanget og spise. Gudrunn var jo utsultet, så det er kanskje ikke så rart.

Da vi kom til dyrlegen viste det seg at Gudrunn er en guttXP Men da var vi så vandt til å kalle ham Gudrunn at navnet ble værende. 

Dyrlegen sa at katten var mellom ett og to år. Jeg syntes han så mye mindre ut, men jeg regner med at legen vet det litt bedre enn meg:P

Etter røntgen viste det seg at benet virkelig var brukket. Og det var ikke et veldig pent brudd heller. I tillegg hadde han gått med det i opp til 2uker:(

Så legen anbefalte oss å operere. Men det kom til å koste oss 200.000 yen (ca. 13.000NOK)!

Heldigvis gikk det ann å gjøre en litt simplere operasjon som kun kom til å komme på 50.000 yen (litt over 3000NOK). Så etter at vi hadde fått tenkt oss om noen dager bestemte vi oss for å betale den prisen, få gjort operasjonen og så høre med folk om de hadde lyst til å donere noen kroner for pusen. Heldigvis er det mange snille sjeler i denne verdenen, og både folk i Japan og hjemme i Norge har gitt penger. Så, 4. januar ble Gudrunn lagt under kniven og fikk en pinne stukket inn i benet. O_o

Stakar'n måtte bli der i 2 dager, og jeg følte meg slem som hadde dratt til Kyoto og fikk verken levert ham eller hentet ham igjen.

Det gikk jo bra med ham, men han måtte gå med krage fordi han beit i stingene. Det var noe han absolutt hatet. Og han forsod aldri helt at kragen gjorde hodet hans litt større enn vanlig:

 

XD

Men det at folk hadde vært villige til å betale for operasjon og at beinet hans leget seg bra var jo godt, men om vi ikke snart fant et sted for ham å bo ville det jo være temmelig bortkaset. Vi måtte jo dra hjem 1. februar og vi kunne jo ikke bare kaste ham på gata igjen...

Cat hadde undersøkt litt på nettet og funnet et dyremottak i Tokyo. Vi kontaktet dem i håp om at de kunne ta ham til seg, men de sa at det var et problem at han var såppas gammel. De hadde alt 200 voksne katter på mottaket, men de sa at de skulle se etter et fosterhjem til ham. I mellomiden måtte også vi lete etter sted for ham å bo. Vi fikk Kuniyoshi til å spørre rundt i vennegjengen sin og det var tilogmed en som var ineressert, men det gikk visst i vasken av en eller annen grunn. Vi spurte Kouhei, en annen venn av Cat og Inger. Han hadde veldig lyst til å ta Gudrunn, men han fant ut at det ikke var lov med dyr i leiligeten. (Det var det forresten ikke der Cat bodde heller:P)

  

(Gudrunn elsket datamaskinene våre, og når han ikke lå på toppen av dem, kvesset han ofte klørne mot tastaturet:P)

Og Alex, en fyr som gikk japansk ett par år over oss og som nå har blitt fullvrdig student på Josai og skal bli der i 4 år, sa han kunne ta katten om alt annet gikk dunken. Men selv om Alex ofte er for snill for sitt eget beste, så hadde han ikke egentlig lyst på katt. Dessuten har han aldri eid en katt før, og han er ofte mye ute og drikker. Og Gudrunn trenger mye mer kjærliget enn en vanlig katt, så jeg veit ikke om han hadde vært den rette for Gudrunn. Så vi ble utrolig glade da dyremottaket sendte mail om at de hadde funnet et fosterhjem til ham. 

For meg og Cat var det ikke ideelt, for vi hadde blitt så glade i ham at vi helst ville gi ham til noen vi kjente og som vi kunne holde kontakten med, men det var absolutt bedre enn gata.   

Men til vår gledelige overraskelse ringte Alex oss dagen før vi skulle ta Gudrunn med til mottaket, og han hadde snakket med Jeanette, en annen nordmann som skal bli like lenge som Alex, og det viste seg at hun hadde hatt lyst på katt en stund og at hun kunne tenke seg å ta Gudrunn!! Perfekt! 

Så dagen etter dro vi bort på skolen for å levere ham fra oss. 

Det var absolutt ikke noe gøy å sitte i bur. Men Gudrunn er utrolig tillitsfull og lar oss gjøre det meste med ham uten å klage eller bli sur på oss. Så etter å ha gått ett par runder rundt i buret la han seg ned og ventet på at alt skulle være over. :P

Vi ble sittende en stund å vente på Jeanette fordi jeg ikke hadde fått med meg når hun sluttet på skolen, så vi var der en halvtime for tidlig. 

Her er den nye eieren:D Selv om jeg hele tiden hadde visst at vi måtte gi ham bort, så var jeg umåtelig trist da dette bildet ble tatt. Og jeg bablet nok mer enn nødvendig, og jeg fortalte henne alle hans rarheter. Som at han elsker å bli klappet på nesa, at han gjerne vekker deg ved at han prøver å ligge så langt opp mot ansiket ditt som mulig, at han elsker å leke med tærne dine og at han fortsatt sluker maten sin så den må porsjoneres. 

Leiligheten virket utrolig tom da vi kom hjem igjen. Jeg knytter meg kanskje for fort til dyr, men jeg vil heller oppleve den sorgen jeg gjør når jeg drar fra dem enn å miste gleden jeg får av å a dem rund meg. 

Dagen etter måtte jeg jo sende Jeanette mail og høre hvordan natta hadde gått. 

Her er svaret:

"Han var rolig i natt. Vekket meg i morges ved å legge snuten sin mot nesa mi, før han sovnet igjen:) Han har faktisk oppført seg kjempebra og rolig. Maler hele tiden når han får sitte på fanget eller sove i senga mi. 

Var til legen i dag. Fikk satt div. vaksinasjoner og legen tok en titt på benet. Alt står bra til:)

Nå sitter han og er utrolig fasinert av riskokeren i aksjon:

"

Jeg kunne ikke fått et bedre svar. Det gjorde meg roligere, og jeg veit at han kommer til å få det godt. 

Så helt til slutt, takk til alle som bidro med å gjøre det mulig å hjelpe Gudrunn. Det varmer:)

   

Cheburashka

 Noen som husker bursdagssangen jeg "fikk" av Nils?

Denne:



Vel, jeg fant ut hvor den kommer fra litt før jul, og jeg forelsket meg fullstendig i serien. 
Det er en sovjetisk barneserie fra slutten av 1960-, begynnelsen av 1970-tallet. Krokodillen som synger heter Gena og han er venn med Cheburashka; et dyr som ikke er kjent av vitenskapen, men som bor i jungelen et sted. Han kryper opp i en kasse med appelsiner , spiser seg mett og sovner. Så blir han sendt til Russland hvor en frukthandler finner ham. Han er så trøtt og nummen at han faller ned fra kassen han sitter på og blir derfor kalt Cheburashka som da kommer av det russiske "cheburakhnulsya" som betyr å dette ned.

Her erførste del av første episode:

 

Og her er andre del:


Som sakt så falt jeg helt for denne lille fyren med de store ørene, så da jeg fant denne boka måtte jeg bare ha den:D

For de av dere som har lyst til å lese litt mer om Cheburashka kan se her.

Jula 2009

På lille julaften ankom Guro Tokyo. Jeg, Cat og Inger skulle dra opp på flyplassen og møte henne.

Vi dro i god tid, men som vanlig klarte vi å rote det til og mista toget, så vi kom for sent:P

Sorry Guro! Men vi klarte da å finne henne til slutt...

Til middag den dagen spiste vi okonomiyaki, som må være min yndlingsmat her i Japan.

Dagen etter dro jeg, Guro og Inger inn til Chiba by for å shoppe. Inger ble med oss på Parco, Purikura og Gyudon før hun måtte dra på juledate med Tomoya.

Etterpå dro vi hjem til Cat for å spise kjøttkaker, grøt og godteri og åpne litt gaver. Selv om det var gøy var det veldig lite jul:( Men det er greit. Jeg har feiret stusseligere jul. Denne gangen hadde jeg mennesker jeg er glad i rund meg....

Første juledag ble det ordenlig gaveåpning og grøtspising og greier.

 

Inger og juletreet Petter og Kine hadde laget til julaften:)

Jeg fikk tilogmed gave av TatsuXD

Her er alle gavene jeg fikk:D

 

Senere ble det julesammenkomst og Kuniyoshi kom også og han lagde gløgg.

Kaka som Benedicte hadde laget dagen før. Den var veldig god!

Kine med gløggen til Kuniyoshi. Han hadde ikke nok sukker oppi, og han brukte cashewnøtter istedenfor mandler fordi han liker det bedreXD Men det var ikke så aller verst:P

Vi avsluttet med karaoke og innsmuglet sprit...

Petter, den gærningen, sang på koreansk!!!

Og her ser dere jenta som aldri hadde sunget før hun kom til Japan og karaokenXP

Amazing, sant?

Roach 21. desember

Dagen etter at vi møtte Saki og Miki var en mandag og Cat var nødt til å dra på skolen.

Jeg hadde en sløv morgen og møtte Cat og Petter på Saiseriya, en restaurant nede i veien. Det var kos å se Petter igjen:) Han har bodd i Osaka dette semesteret, så det var lenge siden jeg hadde sett ham også.

Vi hadde tenkt oss en rolig kveld hvor vi endelig skulle få ryddet leiligheten til Cat og legge oss tidlig fordi vi skulle på fest hos Alex dagen etter.

Sånn ble det ikke.
Cat ble ringt opp av selveste Tama som lurte på om vi ville være med på en siste fest før de dro hjem til Okinawa. Herregud! Det er sånnt som ikke skjer!!XD
Det eneste vi kunne gjøre var å slippe alt vi hadde i hendene, ringe Lotte, kle på oss, sminke oss, dra med oss Petter og dra med siste buss inn til Tokyo.

Oppvarming på bussen....

På veien fant vi OsloXD Det er et gambling sted i Shinjuku..

 

Det var utrolig gøy, men jeg drakk altfor mye sake:P Igjen...

Det virket som en evighet til de skal komme tilbake. Heldigvis har jeg en del ting å gjøre i mellomtiden, så det går nok fort til neste konsert. Jeg håper bare de veit hva de vil gjøre på scenen neste gang:P

Roach 19. desember og møte med Saki og Miki

Da var familien reist hjem igjen, så da er det på tide med noen oppdateringer:)

Dagen etter at jeg ankom Tokyo, eller mer nøyaktig; Togane som ligger omtrent 2 timer unna Tokyo sentrum med tog, dro jeg på Roach-konsert med Cat og Inger.

Vi dro ganske tidlig fordi vi ville spare litt penger på å ta skolebussen inn til Tokyo. 

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bli med for jeg var ikke i feststemning og jeg var temmelig sliten. Men Cat fortalte om hvordan hun hadde fått være med bandet ut å drikke etter forrige konsert, og siden det var en mulighet for at det samme kunne skje igjen kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg.

 Vi brukte en evighet på å finne hallen, og etter å ha vandret opp til stedets kontor fant vi endelig selve hallen:P

Det hadde selvsakt ølautomatXD

Konserten var dessverre så-som-så. Roach var nok ganske slitne og totalt uforberedt. De hadde ikke en gang besemt spilleliste før de gikk på scenen. Så det ble en del babling for å fylle tiden:(

Men jeg fikk poget, og det var gøy.
De spilte også med et annet band; Rowthe. De uttaler det "rouji" mens Roach uttaler bandnavnet "rochi"XD

Tror nok at de har hatt en hel del morro med det...

Rowthe spiller en helt annen musikksjanger enn det Roach gjør. Mer melodisk, og det er helt greit å bare stå helt stille å lytte. Jeg elsket dem. Så jeg kjøpte en CD:D
Dessverre hadde de litt problemer de også. Men det var en helt legitim grunn. Den ene gitaristen og tromissen hadde vært i bilulykke, og måtte gå med krager og alt. Vi skjønte det som om det var dagen før, men når jeg har lest litt rundt har jeg fått inntrykk av at det var en stund siden, og det kan forklare mye.
På begynelsen av konserten fikk vi beskjed om at vokalisten kom til å spille gitar på de fire første sangene for å spare giaristen litt. Og det kan jeg godt forstå, for når han kom på scenen stod han ikke stille. Han hoppet rundt, slang på hodet og til og med stage-diva på slutten. Gærne japanereXD

Men selv om det ene bandet var temmelig uforberedt og det andre hadde invalide i bandet var helhetsinntrykket godt:D Jeg hadde det gøy!

Og kvelden ble enda bedre da Cat turte å spørre Tama, vokalisten i Roach, om de skulle ut den kvelden, og han spurte om vi hadde lyst til å bli med. Gjett om vi ville!!XDXD

Her er oss som venter på at Tama skal ringe oss å fortelle hvor vi skal møte dem.

Vi dro på Izakaya, japansk bar, i Shinjuku. Vokalisten i Rowthe hadde hatt bursdag dagen før, så det var en del drikking til ære for ham:)

Og bursdagskakeXD

Vi var ute til 9 neste morgen, og jeg ble skikkelig full. Det var et øyeblikk der hvor jeg lurte på om jeg kom til å klare å reise meg.

 Jeg prøvde meg på sake. Noe japanerne syntes var merkelig. Jeg veit ikke om det er fordi jeg er jente eller om det var fordi jeg drakk den alene:P

Her er et bilde av host-guttene som prøver å få et siste napp hos jenter som egentlig er på vei hjem fra klubb. Jeg er glad de ikke snakket til meg. De er ekle:(

Klokken 10 hadde alle forlatt meg og Cat (Inger hadde dratt hjem til Tomoya i fem-tiden) og vi leide et dobbeltrom på mangakissa, som er en kafe hvor du får et lite rom med en pc også får du så mye brus du vil og du får lese så mye manga du vil, derav navnet. Vi skulle bare sove, for klokken tre skulle vi møte Saki og Miki som vi ble kjent med i Oslo.

Kine kom også:)

Det var kos å se alle igjen. Skulle bare ønske jeg ikke var så sliten.

Vi dro hjemover i femtiden og da vi endelig kom oss i seng hadde jeg vært våken i litt over 36 timer...